"Det norske datterselskapet Bredbåndsfabrikken vil tilby sine tjenester til de fire største byene i løpet av kort tid. Ruud mener at også resten av Norge kunne fått disse tjenestene raskt, hvis Jens Stoltenberg og co. hadde vært like villige til å bruke penger på bredbåndsnett som den svenske regjeringen.
- Bredbåndsdebatten har kommet mye lenger i Sverige enn i Norge. Regjeringen (der) har i første omgang satt av mer enn 8 milliarder kroner til dette" (Klipp fra artikkelen under.)
------------
Har bredbåndsdebatten i det hele tatt kommet til partiene (på venstresida)
i Norge? (Jf tidligere, fortsatt ubesvarte spørsmål om dette her.)
Mer om utbyggingen av bredbåndsnett, her fra dagens Aftenposten.
Bjarne Nærum
-----------
Ny mediehverdag starter i høst
http://www.aftenposten.no/nyheter/nett/d158703.htm
Bestem selv.
Lag din egen TV-meny, overvåk rørleggeren fra jobben, kjør videokonferanser med bestemor. Dette er eksempler på bredbåndstjenester noen av oss kan få tilgang til i høst.
Milliardene ruller.
Flere selskaper spanderer milliarder av kroner på å legge moderne tele- og kabelnett og utvikle tjenester. "Alle" vil bli Norges ledende bredbåndsaktør.
(JOHNNY GIMMESTAD/GUNHILD M. HAUGNES)
Pluss/minus 12 milliarder kroner. Det er hva de store kabelselskapene regner med å bruke for å få bredbåndskapasitet i de faste nettene i Norge de kommende to til tre årene.
Telenor satser 5 milliarder alene, mens amerikanskeide UPC spanderer 3 milliarder. Enitel har investeringsplaner for cirka 2 milliarder, på samme nivå ligger svenskeiede Bredbåndsfabrikken. Bane Tele vil investere for inntil en milliard kroner.
Tallene kan endre seg raskt, for i dette spillet flyttes brikkene fort rundt på brettet. I tillegg skal det investeres store penger både på morgendagens mobiltelefon-nett, påradiolinjer og på å utvikle innholdstjenester.
Ifølge finansanalytiker Jens Kunle i Orkla Finans, trenger ikke staten å sprøyte milliardbeløp inn i et nytt, landsdekkende bredbåndsnett, slik svenskene vil gjøre.
- Foran Sverige
- Norge har et brukbart nett av riksdekkende og regionale kabelnettverk, bygget opp rundt kraftledninger og skinneganger. Vi ligger foran Sverige som bredbåndsnasjon, sier Kunle.
- Problemet er de siste meterne ut til den enkelte abonnent. Her har Telenor monopol i store deler av landet, samtidig som konsernet er engasjert i kabel-TV. Dermed har de full kontroll over markedet, sier Kunle.
Han synes myndighetene, gjennom gunstige rammebetingelser, bør gjøre det lønnsomt for andre selskaper å bygge nye nettverk der Telenor i dag har monopol.
- Kjernen i vår satsing på bredbånd er å få ut de produktene folk flest vil betale for; levende lyd og bilder, i form av underholdning og film, sier Stig Eide Sivertsen, bredbåndssjef i Telenor.
Han understreker at selskapet skal bruke milliardbeløp på bygge ut det han kaller infrastruktur - som i praksis er kabelnett. Telenor har tidligere sagt at ADSL, som skal være rundt 30 kommer også tjenestene.
Video på bestilling
- Det må være plass til at ulike medlemmer i en husstand tar inn ulike TV-programmer eller se videofilmer på bestilling, sier bredbåndssjefen.
Han vil ikke love konkurrentene plass i Telenors nettverk på andre betingelser enn det de har i dag. Samtidig avviser hanskeptikere som måtte mene at milliardene sitter løst hos det statseide selskapet:
- Sammenlignet med hva hva enkelte aktører betaler for nye lisenser på mobiltelefon, synes jeg ikke vår milliardinvesteringer i bredbånd er risikabel. Vi tjener allerede penger på å sende ut et produkt; TV-sendinger, som halvparten av befolkningen bruker vel to timer på daglig. De nye mobiloperatørene må skape helt nye tjenester, sier Eide-Sivertsen.
Både han og analytiker Jens Kunle mener vinnerne på morgendagens bredbåndsmarked må være engasjert i hele den såkalte verdikjeden; fra å legge kabler til å sette sammen programmer, utvikle tjenester og innhold. Begge peker samtidig på at nettopp den siste ingrediensen blir suksessfaktor nummer 1 på morgendagens mediemeny:
Ingen vil se på kabeluttaket
- Ingen vil invitere folk hjem til seg for å se på den nye bredbåndskontakten sin. Det er programmene og filmene seerne er opptatt av, sier Eide Sivertsen.
Svenske Bredbandsbolaget, som nylig etablerte seg i Norge, har også store ambisjoner.
- Vår fokus er å levere bredbåndstjenester, og da må vi ha tilgang til telenett med høy kapasitet. Men nett med 10 megabit/sekund begge veier finnes ikke. Derfor må vi bidra med å bygge disse, sier konsernsjef Jan Morten Ruud i Bredbandsbolaget.
Selskapet har engasjert seg i byggingen av neste generasjon mobiltelefonnett og har for lengst begynt å grave ned moderne telenett.
- Det er klart at vi ikke får overskudd de første årene. Men vi støttes av sterke aktører og har derfor ryggrad til å holde ut lenge.
Det norske datterselskapet Bredbåndsfabrikken vil tilby sine tjenester til de fire største byene i løpet av kort tid. Ruud mener at også resten av Norge kunne fått disse tjenestene raskt, hvis Jens Stoltenberg og co. hadde vært like villige til å bruke penger på bredbåndsnett som den svenske regjeringen.
- Bredbåndsdebatten har kommet mye lenger i Sverige enn i Norge. Regjeringen har i første omgang satt av mer enn 8 milliarder kroner til dette, sier Ruud, som dermed er sterkt uenig med Kunle. Kabel-selskapet UPC har tidligere uttalt at selskapet ønsker å investere 3 milliarder kroner i å bygge et moderne bredbåndnett. Datterselskapet Chello, som skal utvikle tjenestene for UPC-kundene, er med på løpet.
- Det er en betydelig satsing. Målet er å bli ledende i Skandinavia innen bredbånd. Etter fusjonen med Excite.com får vi også de musklene som skal til, sier administrerende direktør Jon Dissen i Chello Broadband Skandinavia, som lanserer tjenester på løpende bånd fremover.
Er det vanskelig eller dyrt å grave frem kabler til ditt hus eller liker du å være på farten? Du kan fortsatt få tilgang til bredbånds-tjenester - gjennom luften og via satellitt, mobiltelefon eller radiolinjer.
Teleaktørene har klokkertro på at stadig flere av oss vil kommunisere på denne måten. De syv som søker om å bygge ut neste generasjon mobilnett UMTS, vil investere mellom fem og ti milliarder kroner hver.
Post- og teletilsynet har også delt ut en rekke nasjonale og regionale radiolisenser. Formus har fått en av dem. Selskapet satser i første omgang 200 millioner kroner i Norge. Målgruppen er små og mellomstore bedrifter, som får tilbud om de første tjenestene før jul.
- Vi når frem til folk med antenner, som er mye rimeligere og mer fleksibelt enn å grave grøfter. Vi er mest fokusert på å være en tjenesteleverandør. Kundene vil være mer opptatt av tjenestene enn hvilken kanal de kommer gjennom, sier produkt- og markedsdirektør Kjell Arne Nielsen i Formus.
-----------
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Sep 28 2000 - 11:01:17 MET DST