"Det finst ulike ø-lydar på fransk, ofte skrivne /e/ (eks. 'de'), /oe/
eller /oeu/ ('oeuf') og /eu/ ('feu'). Noko eksempel med /eo/ kjem eg
ikkje på i farten, finst det? Eg synest ikkje fransk skriftspråk er
spesielt vanskeleg dersom vi berre ser på det fonetiske. Derimot finst
det andre forskjellar mellom daglegtale på den eine sida og formell tale
og skrift på den andre, som kompliserer det. (No veit eg lite om franske
dialektar, det kan vere andre vanskar der.)"
Essensen her er: "Eg synest ikkje fransk skriftspråk er
spesielt vanskeleg dersom vi berre ser på det fonetiske."
Dette kommer vel og merke fra en debattant som er opptatt av
problemstillingen 'vanskelege skriftspråk er vanskelege å lære', og som
åpenbart mener at språk som i en eller annen kritisk grad ligger langt fra
talemålssystemet, bør reformeres - av hensyn til de som skal lære det og
bruke det.
Syns meg her og syns meg der!
Her følger noen lister som burde sette oss på sporet av forholdet mellom
skrift og tale i fransk:
la, l'a, l=E0, l'as
cou, coup, co=FBt, couds, coud
ver, vers, vert, verre, vair
cent, sang, sans, sens, sent
Disse ordene uttales altså likt (i hver linje altså), men skrives
forskjellig. Har Staurset lyst til å kommentere dette?
Hilsen Knut Johansen
kjoh@riksnett.no