Avisa er for opptatt av smådetaljer i statsbudsjettet, bør heve blikket.
Mange problemer med statsbudsjett, kommuneøkonomi osv. kunne løses ved at
Norge gikk med i OPEC. Vi er verdens nest største oljeeksportør (Saudi ca.
7 mill fat om dagen, Norge 3 mill). Veit KKs redaksjon hvor mye netto vi
tjener på en dollar opp på prisen? Det er det mest grunnleggende faktum i
norsk økonomi i dag. Ring deptet og spør. Men høy oljepris har en lang
rekke andre gode sider: Lavere CO2, mindre transport - mer lønnsom lokal
produksjon, utvikling av alternative energiformer osv. Et strategisk veldig
viktig krav på vei mot 40, 80 dollar fatet, dvs. for et samfunn ikke basert
på fossilt brennsel.
Alle aksjoner i forbindelse med statsbudsjettet bør kreve 20 dollar fatet
og medlemskap i OPEC. Det er det eneste som hjelper. Det er der penga
finns. (pluss kapitalskatt, men det er mye vanskeligere å få igjennom. Det
norske borgerskapet er isolert sett interessert i høy oljepris, men
USA-lojaliteten...men EU seiler opp).
b) Tobin skatt - et oppslag er ikke nok. Hva menere SV, AP, SP, LO? Er det
virkelig tekninsk mulig (spør Gisle Hannemyhr og programmererne, dvs.
arbeidende intelektuelle og arbeidsfolk. Slutter meg til Trond As kritikk
her.
c) Skal vi sutre over 900 årsverk som ryker i banknæringa? NEI!! Under
forutsetning av at dette er dublerende funksjoner er det nettopp et tegn på
at den kapitalistiske konkurransen er sløsaktig, og at et nasjonalisert
bankvesen er mye mer effektivt (slik Postbanken har vært). Vi skal derfor
kreve ved alle slike omstruktureringer at arbeidsoppgavene blir delt og
innføring av 6-timers dag. Det er totalt irrasjonelt å kjempe for jobber
dobbelt eller med trivillle ting som maskiner kan gjøre. Da blir vi bare
bakstrevere, vi kjemper perspektivløse kamper vi ikke kan vinne.
d) KK må ikke gå inn for "små banker", eller på noen måte bekymre seg for
"konkurransen i bankmarkedet" slik Øystein Djupedal gjorde på TV'en i går.
Vår linje må være: En nasjonalisert integrert, høyteknologisk effektiv
bank, politisk styrt. Konkret: Postbanken burde ta hele markedet, med lave
sjefslønninger, internt demokrati - valg av sjefer, politisk styrt lokalt
og sentralt.
Postbanken er prega av byråkrati, de bruker altfor mye penger på
kundereklame, sponsing av håndball og anna tull. Postbanken burde
rasjonalisere drifta ved bruk av IT. De ansatte burde trekkes med i den
prosessen ved å få 6-timers dag i tråd med produktivitetsframgang. Det er
når venstresidas sosialisme konkret betyr: færre dumme sjefer, mer
rasjonell drift, færre rutinemessige drittjobber og kortere arbeidsdag at
venstresida kan seire.
Saken er at bankvesenet etter bankkrisa var statseid - vi burde ha benytta
den sjansen til å nasjonalisere og rasjonalisere hele greia. (felles
blanketter, rullerende åpningstider i de store byene, felles EDB-systemer
osv. osv.). Bedre service, mindre arbeid = sosialisme. Man burde kreve
statens regulativ i alle bedrifter hvor staten har 50% av aksjene.
På det teoretiske området burde KK framheve den tidlige marxistiske
kritikken av den første femårsplanen. Fortsatt er det i alt for stor grad
slik at venstresida ikke ser forskjell mellom en stalinistisk femårsplan og
sosialistisk planøkonomi. Har man ikke den forskjellen klart for seg, kan
man ikke bli noen effektiv propagandist for planøkonomi.
Forøvrig: Det er meningsløst å påstå at kroneverdien ikke blir påvirket av
gode lønnsoppgjør. Hvorfor skulle ikke kapitalen reagere på folks kamp som
fører til mindre en forventet profitt, dvs. dårligere avkastning i Norge?
At oljeprisen er en viktigere faktor akkurat i denne omgangen er jeg enig
i.(Igjen - det viktigste kravet for tida er jo 20 dollar fatet og
medlemskap i OPEC !) Vi vil jo ha press i økonomien, dvs. mindre
arbeidsløshet og høyere lønninger. Det fører til inflasjn og høyere
boligpriser i Oslo. Dermed er det meningsløst for KK å sutre over
boligprisene i Oslo. De er dessuten et veldig viktig virkemiddel for å
hindre sentralisering/avfolkning. Men de burde brukes bevisst, ikke
kapitalistisk, dvs. anarkistisk. (Et godt stykke inn i overgangssamfunnet
ville boligprisene i Oslo være 50-100% dyrere enn grisgrendte strøk. Vi vil
***ikke*** drive med sosial boligbygging i **Oslo**, folk og arbeidsplasser
skal ut)
At borgerskapet ofte vil "forsøke seg", dvs. bruke alle hendelser i
økonomien for å banke måtehold inn i folk er en annen sak. Men vi må
utvikle en systemkritikk, ikke innbille oss sjøl eller andre at lav
arbeidsledighet og gode lønnsoppgjør ikke påvirker prisene, boligrenta,
valutakursen osv. osv.
Vh
Anders Ekeland