Dernest er spørsmålet om hvordan bli en god skriftspråksbruker?
Jeg tror det er sånn at man må like å bruke skriftspråket for å bli en
god skriftspråkbruker.
Skal man like å bruke skriftspråket, må man skrive og lese mye.
Da må ikke rettskrivinga bli det første man møter i sin tilegnelse av
skriftspråket.
Gleden og motivasjonen over å skape noe skriftlig må være det viktigste
i et menneskets begynnende skriftspråkbruk.
Når det gjelder språk og kultur, har jeg mange erfaringer fra min egen
barndom. Jeg bodde de første sju åra av mitt liv på Grorud, de neste
elleve på Sandaker (Oslo Øst).
Dette var siste halvpart av 50-åra.
Det språket som jeg hadde inni meg var ikke bra nok. Gamle jomfruer på
seksti år og som bodde på beste vestkant, var mine lærere. De fortalte
oss hele tida hvordan orda egentlig skulle sies og dermed også skrives.
Dermed tok de fra oss både språket og sjøltillita vår.
Først da jeg begynte å snakke som vestkantfolket, ble skriftspråket mitt
noenlunde fritt for røde streker. Jeg ble karakterisert som flink i
norsk. Men jeg hata å skrive.
Nå grøsser jeg hver gang folket med stive overlepper er på tv'n. De har
en kultur og et språk som ingen bør lære.
La ungene bli glad i sitt eget språk og la dem utvikle det. Etterhvert
kommer nok også rettskrivinga.
Mvh Kai Bråthen