Men eg har eit spørsmål til det Olav randen skriv om arbeidsfolk sitt tilhøve til skriftspråk:
Er det slik at Randen meiner at slike folk ikkje KAN læra seg eit "korrekt" skriftspråk, fordi dei har for mykje ikkje-skriftleg arbeid? Og at den språkpolitiske lina såleis blir å avskaffa det "korrekte" språket?
Kan ikkje lina vera å stri for at alle lag av folket i Noreg skal få dei materielle tilhøva og den kulturelle/intellektuelle sjølvkjensla som skal til for å mestra eit korrekt skriftspråk, og gjera Den velformulerte arbeidar og bonde til eit ideal? Eg innser at dette tyder å gje mange i "den gemene hop" noko å strekkja seg etter, utover det dei kan frå før, men er dét så gale? Eit kvart revolusjonært/sosialistisk standpunkt tyder vel å gje arbeidsfolk ein jævla masse å strekkja seg etter?
Dette er berre nysgjerrige spørsmål, ikkje eit retorisk meiningsinnlegg.
Magnus E. Marsdal