- Jeg kjenner lite til språkstriden på 50-tallet, men KJ synspunkter er
stort sett sammenfallende med mine egne - utifra mine beskjedne kunnskaper:
a) Den tok ikke hensyn til HISTORIEN, det var et klassisk "Stort sprang"
b) Mange radikalere var skeptiske til flere av de konkrete reformforslaga
som var altfor "konstruert"
c) Den tok ikke hensyn til viktigheten av at et skriftspråk har - eller ved
tvang skaffer seg et talemålsgrunnlag. Det er et problem for nynorsken at
den ikke har forankring i et sosialt lag, i en dialekt. Det er problemet
med tsjekkisk skriftspråk, men ikke for slovakisk, som er basert på i
hovedsak en dialekt. Uten talemålsgrunnlag blir skriftspråket lett et
komiteespråk som ingen liker. Det samme gjelder for esperanto.
>
>Hva ar feilen? Feilen var at det ikke er en regjerings eller et
>kommunestyres oppgave å bestemme over språket. Det er det språkbrukerne som
>gjør. Og konselvent radikalt bokmål var et språk UTEN BRUKERE.
- Nå modifiserer KJ dette utsagnet ved å påpeke de tidligere reformene i i
1905, 1917 osv. Men vi må ikke gi noen konsesjoner på det almene planet.
Det er klart folkevalgte organers oppgave å bestemme over språket, men det
kan de gjøre på mange forskjellige måter. I Norge og de fleste andre land
har borgerskapet og ulike kulturelle eliter makt over media,
folks/språkbrukernes eneste motvekt mot det er det politiske systemet.
Derfor må vi være veldig på vakt mot "det er ikke kommunestyrers oppgave å
bestemme språket". For folk må burke folkevalgte organer mot overklassen og
dens eliter. Men det kan de gjøre på mange måter, og den radikale
språkeliten må ikke sjøl bli dikterende, ved å vedta språket over hodet på
folk. Da bytter folk bare en elite med en annen. Som regel er den beste
løsningen å gi økte ressurser til sine folk i språkkampen slik at man får
en "naturlig" språkutvikling. Seirer de ikke med de ressursene fortjener de
kanskje ikke å vinne.
Det er i språkpolitikken som i den økonomiske politikken, men kan ikke
jamne ut urettferdige lønnsforskjeller f.eks. manuelt <=> intellektuelt
arbeid over natta. I dette tilfellet er det viktigste virkemiddelet å gi
alle høy utdanning, dvs. en "organisk", "naturlig" utjamning. Vi er for å
la markedskreftene rå på noen områder, vi vil utdanne mange fler leger og
presse lønna deres ned på den måten. Så lenge det er knapphet på leger vil
de smyge seg rundt alle administrative forsøk på å senke lønnsnivået, man
får en "svart" økonomi. Den Norske Lægeforening har jo skjønt dette til
fulle, og fikk nedlagt 45 studieplasser på Aker tidlig på åttitallet, da de
første tegn på overproduksjon av leger viste seg i Sverige og Danmark! Det
er få ting som er så planøkonomisk som høy lønn!!
Vh
Anders Ekeland