Utgangspunktet er:
>Anders Ekeland skrev i et innlegg i denne diskusjonen 6. september: "Det er
>liten mening i å diskutere engelsk rettskrivning i sin store alminnelighet,
>man må diskutere konkrete reformforslag," og nevner så, som eksempel,
>tendensen i USA til å skrive nite < night, thru < through: "Støtter vi det,
>eller støtter vi det ikke. Og i tilfelle hvorfor?"
KJ hevder:
> Men problemet er - etter min mening - at det er
>umulig å forstå noe som helst av 'nite < night'- eksempelet uten å ha basal
>kjennskap til grunnlaget for engelsk rettskrivning sett som helhet. Jeg
>mener faktisk at det eneste det er mening i, er å diskutere engelsk
>rettskrivning I SIN ALMINNELIGHET, ellers kommer vi ingen vei i det hele
>tatt. Ingen vei i forhold til hva? I forhold til spørsmålet om det er
>kvalitetsforskjeller på skriftspråk, at noen - f eks engelsk - i og med at
>de er 'ulogiske', er vanskeligere å lære enn andre.
- Mitt poeng er fortsatt at
a) Tendensen til nite < night og lite < light viser at folk oppfatter dette
som mer økonomisk, som lettere
b) Hvilket viser at det er motsetninger, spenninger mellom ulike
prinsipper/regler/systemer i ett og samme språk noe som fører til at
språkene, hverken i skrift eller tale er statiske, endelige. De er systemer
i forandring.
c) Det vi i praksis må ta stilling til er ikke metaproblemstillingen om
engelsk skriftspråk er lettere enn norsk, men de konkrete
forenklingsforslaga som kommer. Men de må sjølsagt vurderes utifra
rettskrivinga som system, som ikke kan endres vilkårlig, og hvor enhver
endring både forenkler på noen punkter og forkludrer på andre punkter.
Hvorfor foreslås nite istedenfor night. KJ ser dette som et
vokalgjengivelsesproblem. Jeg tror ikke det er det. Det er kladasen ght som
er problemet akkurat th og gh i through fører til en spontan skrivemåte tru.
KJ skriver:
>(Igjen: jevnfør reformforslaget 'nite', som har en parallell i 'lite' <
>'light', bare brukt i kommersielt språk: lettmargarin, -øl osv. (Derimot
>forekommer ikke 'mite' for 'might' (flere betydninger), og hvorfor?
>Antagelig fordi 'mite' er OPPTATT; denne skrivemåten representerer en annen
>betydning av /mait/, nemlig midd.) - La meg si det eksplisitt: Det jeg har
>anført ovenfor, kan kokes ned til noe så enkelt som at eksempelet 'nite' <
>'night' ER EN AVSPORING, siden forskjellen mellom de to formene er en
>ubetydelig gradsforskjell, nettopp fordi alternativet 'nite' så åpenbart
>hører hjemme i systemet og beviser dets 'ulogiskhet'. DET GÅR IKKE AN Å
>DISKUTERE engelske rettskrivningsproblemer ut fra slike saker. Man MÅ gå
>til bunns i hele komplekset.)
- Det er helt vanlig at regler har unntak, at en reform som løser noen
probler skaper nye. De som er for nite, må da foreslå en løsning på
problemet at might = makt uttales likt mite = midd
KJ skriver:
>I bunn og grunn koker hele problemstillingen ned til Bestemor
>Skogmus' "Sånn har det alltid vært her i skogen," ferdig med det.
Poenget er at språkene stadig forandrer seg, etterhvert som mange små
(kvantitative) forandringer stiller spørsmålet om større regelendringer på
dagsorden.
At de reformene som har vært foreslått i engelsk ikke har vunnet fram kan
skyldes flere ting:
- de har vært for dårlige sett i forhold til engelsk rettskriving som system
- overklassen i England har et veldig sterkt kulturelt hegemoni, har hatt
den radikale intelligensian på sin side i språkspørsmål osv. osv. Jeg synes
det er symptomatisk at de mindre lydnære endringene som har kommet, som
labour => labor, colour => color har sitt opphav i det litt mindre
aristokratiske amerika. Derfra får vi nite og lite også.
- Men la det være sagt, jeg ville ikke kjempet primært for
rettskrivingsreformer i engelsk, men for retten til å bruke dialekter av
engelsk i offentligheten. Bare hør på BBC. Det er Queens English nesten
100% i all nyhetsopplesning, værmelding osv.
For meg er språkpolitikken en del av den allmene kampen for menneskelig
frigjøring. Og språk har vært brukt veldig aktivit til å holde folk nede,
til å få dem til å skamme seg over sitt eget talemål, over sine egne
skrivefeil. Alle reformforslag må sees i lys av det, ikke bare hvordan de
løser de indre spenningene i rettskriving, spenningen mellom talemål og
skriftmål. Derfor må en analyse av den engelske språksituasjonen starte med
spørsmålet: Føler/er folk språkelig undertrykt, og i tilfelle hvordan? Hva
kan i tilfelle gjøres med det?
Vh
Anders Ekeland