"> Systemene er slik at ethvert tilfeldig utvalg av mennesker i et bestemt
> språksamfunn, som blir satt til å lære dem, lærer seg å mestre dem. Sånn
> har det alltid vært.
>
> Nei da, det har det ikke, sier mine motstandere. Før var det bare noen få
> spesielt utvalgte som fikk lov til å lære det. Å jaså ja. Er det
> OVERKLASSEUNGER dere mener, svarer jeg da. Kom ikke her. Jeg hadde ikke
> ventet å få høre fra den kanten at de var høyere begavet enn andre unger?
> See the point? Tenk en gang til, og finn på et bedre argument. (Sitat fra
et tidligere innlegg av meg, deretter Staursets kommentar:)
Det er vanskeleg å ta dette alvorleg. KJ nektar vel ikkje for at det
berre var få og utvalde som lærte seg skrivekunsten før i tida? Om dei
var ein del av overklassa, er diskutabelt, og det kan sikkert ha variert
over tid, men dei arbeidde vel ikkje akkurat i steinbrota.
KJ kan sikkert meir om historie enn eg, og får eventuelt korrigere meg.
Eg oppfattar det slik at det å vere skrivar, var eit yrke eller laug på
linje med å vere skomakar, men skrivarane var nærare knytte til
herskarane, sidan det var dei som hadde mest bruk for tenestene deira.
Som andre yrke gjekk vel skrivaryrket meir eller mindre i arv. Utøvarane
hadde sikkert betre evner til abstraksjon og symbolbruk enn
gjennomsnittet, og var slik sett ikkje eit tilfeldig utval av menneske.
Dei kunne utforme skriftspråket og gjere det akkurat så komplisert som
det passa dei."
Svar: For alt jeg vet, kan dette ha noe for seg når det gjelder skriftlærde
i sumererriket (kileskrift), i Egypt (hieroglyffer) eller i mayariket (en
annen form for hieroglyffer). Det er ting jeg har lest som peker i en annen
retning. Det finnes en gammel sumerisk bok hvor en lærer beklager seg over
elevene sine omtrent i samme ordelag som en lærer i Norge i forrige
århundre, eller i dag for den saks skyld. Det gir meg inntrykk av at
elevene utgjorde et begavelsesmessig tverrsnit av befolkningen, da også.
Når det gjelder europeisk middelalder, eller kinesisk ditto, vet jeg ikke,
men kanskje Staursets argumenter har noe for seg. I Europa kompliseres
saken av at man skrev på latin, altså et fremmed, utdødd språk. Det er jo
noe å tenke på.
Men når vi kommer opp til nyere tid, kan jeg ikke se at innvendingene mot
mine påstander (sitert ovenfor) har noen vekt. Før det ble innført allmenn
skolegang, var det NESTEN bare overklasseungene som kom på skole, ikke
sant? De må ha vært et begavelsesmessig tverrsnitt av befolkningen.
Riktignok hadde de ett fortrinn framfor de som ikke kom på skole, nemlig at
de levde opp i et miljø hvor skrive- og leseadferd var alminnelig utbredt,
en for utsetning for overlevelsen så å si. - Dette momentet inngår
imidlertid i mine premisser. Når jeg sier at engelske eller norske eller
dansker eller osv. barn - fra alle klasser - faktisk viser seg å lære det
de blir satt til å lære, mener jeg at dtete skyldes at de alle sammen lever
i miljøer hvor skrive-og leeadferd har stor overlevelsesbetydning. (Se
kronikkene 25.-26. aug.)
Forklaringen på at ikke ALLE barn lærer kunsten like godt, skisserte jeg i
det forrige svaret til Staurset.
Håper han vil fortsette diskusjonen, jeg lærer mye av dette.
Vennlig hilsen
Knut Johansen
kjoh@riksnett.no