Re: Er det vanskeleg e lfre eit vanskeleg skriftspr

Kai Brethen (kaibraat@online.no)
Thu, 03 Sep 1998 21:03:01 +0300

Jeg vil prøve å skrive noe mer utfyllende om knekking av lesekoden.

Knut Johansen wrote:
>
> Kai Bråthen skrev 3. september 1998 bl.a.
>
> "Hva vil det si å lære et skriftspråk?
>
> Å lære seg å lese går best når man lærer seg teknikken i et
> talemålsbasert språk. Dette er et aspekt av skriftspråket.
>
> Den første skrivinga bør også skje på ungenes eget talespråk."
>
> Har KB noen oppskirft på hvordan dette skal gjøres, f.eks. med unger fra
> Trøndelag? Måtte ikke en eller annen først finne opp en norm å skrive
> trøndersk etter? Skulle det gjøres ordentlig, måtte vedk. finne opp en hel
> rekke nye bosktaver, for å dekke lyder i trøndersk det norske
> skriftsuystemet ikke har tegn for. Og så skulle ungene lære seg det, og
> avlære det etterpå, da kanskje, når de begynte å skrive riksnorsk?

Jeg vet ikke om du har vært borti LTG - lesing på talens grunn, Knut.
Men uansett, det er en metode som tar utgangspunkt i ungenes talemål.
Gjennom samtaler skriver læreren ned det ungene sier. Vi lager en tekst.
Det samme skjer når ungene skriver. De skriver korte beskjeder eller
lengre tekster ved hjelp av talemålet som utgangspunkt uten tanke for
hva som er riktig språknorm. Ungene skal altså ikke lære en norm.
Når ungene har knekket lesekoden dvs. lært å lese, vil de gradvis bli
innført i gjeldene språknormer.
Denne metoden har blitt brukt med stort hell i mange land.
Du snakker hele tiden om å lære en norm og siden avlære denne. Det er i
utgangspunktet feil type tenking. Ungene har et språk inni seg,
talemålet. Dette benyttes som utgangspunkt for å tilegne seg lesing og
skriving.

> Hva med engelske og danske unger? Skulle de begynne å lære et
> lydskriftalfabet kanskje, siden det sjelden er et en-til-en-forhold mellom
> engelsk/dansk skrift og ditto uttale? Og så avlære dette igjen? Franske
> barn ditto?

I Sveits har de i lengre tid brukt LTG som metode. Etter hva jeg har
lest finnes det nesten ikke leseproblemer i dette landet. De har også
gitt ut lesebøker på dialekt.

> Hva ville fordelen med dette bestå i? (Og hva betyr setningen: "Dette er et
> aspekt ved skriftsprråket"?

Å lære seg å lese og skrive er et aspekt ved skriftspråket. Å lære seg
den riktige normen vil være et nytt aspekt.

> Jeg tror Bråthens meninger i denne saken i virkeligheten er basert på ren
> ønsketenkning blandet med en god porsjon korttenkthet. Men jeg kan jo ta
> feil.

Jeg er grunnskolelærer, småskolepedagog og spesialpedagog og har jobbet
etter disse prinsippene i mange år. Det finnes dessuten en mengde
litteratur og forskningsresultater som støtter bruken av metoden.
Sjølsagt finnes det elever som trenger tilleggsmetoder, men det
forringer ikke denne metoden.

Kanskje han kunne sende oss en prøve på hvordan en slik
> skrive-lese-innlæringstekst for barn i en eller annen kommune i Norge -
> eller gjerne fra England eller Danmark - ville se ut?

Her kunne man lage en tekst om hva som helst, men det handler rett og
slett om at ungene bruker sin kunnskap om sammenkoblingen mellom fonemer
og grafemer. Eksempel: vlkmntilås = velkommen til oss

>
> Hilsen Knut Johansen
> kjoh@riksnett.no

Med hilsen

Kai Bråthen

http://www.kailinks.com