"Hva vil det si å lære et skriftspråk?
Å lære seg å lese går best når man lærer seg teknikken i et
talemålsbasert språk. Dette er et aspekt av skriftspråket.
Den første skrivinga bør også skje på ungenes eget talespråk."
Har KB noen oppskirft på hvordan dette skal gjøres, f.eks. med unger fra
Trøndelag? Måtte ikke en eller annen først finne opp en norm å skrive
trøndersk etter? Skulle det gjøres ordentlig, måtte vedk. finne opp en hel
rekke nye bosktaver, for å dekke lyder i trøndersk det norske
skriftsuystemet ikke har tegn for. Og så skulle ungene lære seg det, og
avlære det etterpå, da kanskje, når de begynte å skrive riksnorsk?
Hva med engelske og danske unger? Skulle de begynne å lære et
lydskriftalfabet kanskje, siden det sjelden er et en-til-en-forhold mellom
engelsk/dansk skrift og ditto uttale? Og så avlære dette igjen? Franske
barn ditto?
Hva ville fordelen med dette bestå i? (Og hva betyr setningen: "Dette er et
aspekt ved skriftsprråket"?
Jeg tror Bråthens meninger i denne saken i virkeligheten er basert på ren
ønsketenkning blandet med en god porsjon korttenkthet. Men jeg kan jo ta
feil. Kanskje han kunne sende oss en prøve på hvordan en slik
skrive-lese-innlæringstekst for barn i en eller annen kommune i Norge -
eller gjerne fra England eller Danmark - ville se ut?
Hilsen Knut Johansen
kjoh@riksnett.no