Vanskeklige_skriftspråk
Jon Hareide Aarbakke (JHA@computas.no)
Thu, 3 Sep 1998 10:21:49 +0200
Enig med Staurset.
Kinesisk (mandarin) er et godt eksempel, fordi det er så ekstremt.
De fleste tegn i kinesisk er ikke fonemiske, dvs de svarer ikke til en
bestemt lyd - de svarer til en stavelse + en tonegang (en av fire) - (i
moderne kinesisk er forholdet tegn-lyd bittelitt mer systematisk)
En del ord består derfor av to tegn.
Generelt er da det å lære et ord å huske det visuelle inntrykket av
tegnet. Hvis du hører et ord, har du i prinsippet INGEN aning om hvordan
det skrives - det har du tross alt på norsk. Hvis jeg sier "eple" kan du
godt gjette deg til skrivemåten.
mao, kinesisk stiller ekstreme krav til hukommelse hos språkbrukeren.
Derfor glemmer kinesere skriftspråket sitt hvis ikke de holder det ved
like.
Det er minst 42.000 tegn i kinesisk, inkludert klassisk kinesisk. En
skolert person kan kanskje 6.000 tegn. Det finnes neppe mange mennesker
som kan over 10.000.
Mandarin ble vel utviklet for mandarinene, det var nettopp forbeholdt en
lærd elite. Så særlig folkelig er det ikke.
Maos skriftreform gikk vesentlig ut på en visuell forenkling av tegnene.
På Taiwan har denne reformen ikke slått an ....
Skriftspråket Mandarin, brukes også i kantonesisk (Hong-Kong, f.eks).
Men kantonesisk er ganske forskjellig fra Mandarin. En rekke tegn
gjenfinnes også i japansk (men japansk har også to alfabeter).
Jon