>P.S. til Sigurd Lydersen:
>Dette er ikkje din debatt, for du tilhøyrer ikkje nei-sida. Vi veit at
>du synest vi er trongsynte, men du held nok ut med oss. Sjølv har du -
>trass i mange og lange innlegg - ikkje greidd å forklåre kvifor ein
>"marxist-leninist" (eller annan venstreorientert person) bør vere
>tilhengar av EU og globalisering. Det einaste "argumentet" du har
>framført, er at "utviklinga" går den vegen.
På sett og vis har du rett, Lars Staurset, Nei-strategi er ikke min debatt,
for på sett og vis tilhører jeg kanskje ja-sida, jeg er vel å karakterisere
som en tviler, og jeg har full forståelse for at min ja til
EU-argumentasjon kan ha blitt oppfattet av enkelte som arrogant kverulering.
Jeg skulle gjerne ha rettet på det inntrykket. Jeg er også kritisk til
utviklingen og EU, ikke forstå det slik at jeg er i en modernistisk
hallelujarus og går rundt og mumler i utviklingsoptimistik tungetale for
meg selv hele tiden. Det ville vært for teit.
Min hensikt er snarere å påpepeke den innlysende kjensgjerning at heller
ikke Nei til EU-siden har noen privilegiert tilgang på sannheten om verden
og utviklingen, og på det grunnlag mane til en litt mindre ideologisert
tilnærming til problematikken. Det er sårt nødvendig også dersom man tenker
Nei til EU-strategi. For å bli vellykket må også den strategien ta høyde
for at EU eksisterer som en realitet og samtidig fremme forslag for hvordan
man best bør forholde seg til denne realiteten. Da er man tjent med en
mindre ideologisert, mer virkelighetsnær tilnærming uten at man samtidig
oppgir erkjennelsen av at vi selv er med på å forme framtiden, slik Gudmund
Hernes og sosialdemokratiet gjør.
Jeg tror aversjonen mot sosialdemokratiet forener en hel masse mennesker i
dette landet, les f.eks. dagens kronikk i Dagbladet av professor Odd
Steffen Dalgard, som bemerkelseverdig åpent beretter om hvordan
Arbeiderpartiet på 50-tallet grep inn i studentpolitikken som en "trojansk
hest i det norske demokrati" som professor i sosiologi Herman Tønnesen har
uttrykt det, og lammet en internasjonalistisk virksomhet blant studenter
som idag er mer nødvendig enn noensinne. Det er trist dersom vi skulle
havne på hver vår side i en kamp mot en felles motpart, nemlig det norske
autoritære sosialdemokratiet. For Nei til EU-saka er vel ikke ment å skulle
være en nei til internasjonalisme-bevegelse? Internasjonalisme burde være
en felles flaggsak for norsk venstreside, også bør man diskutere EU på det
grunnlag, hvorvidt EU fremmer eller motvirker internasjonalisme. Og der må
jeg medgi at jeg slett ikke er så sikker som jeg kan ha gitt utrykk for i
vår heftige EU-debatt.
vennlig hilsen Sigurd Lydersen
PS:
Ingen kommentarer til min forsøksvise dialektisk materialistiske
fortolkning av kjønnsproblematikken? Ingen dødelig provoserte damer? Bare
"for en tosk, nei han gidder jeg ikke å svare?" Skuffende. Dialektikken kan
også overføres på pedofiliproblematikken. Vestlige småborgerlige menn
klarer ikke å forstå forskjellen på voksen og barn, A er og blir for dem A
og følgelig kan også barn behandles som seksuelle objekter. På denne måten
kan det påpekses en logisk sammenheng mellom pedofili og abortmotstand. Når
amerikanske abortmotstandere dreper leger gjør de fosteret mer
betydningsfullt enn mennesket. Altså absolutiserer de fosteret, og gjør
mennesket til noe ufullkomment i forhold til dets første tilstand, også et
resultat av manglende prosesuell dialektisk tilnærming, et uttrykk for
vestlig kapitalistisk empiristisk fremmedgjøring. Uvant tenkemåte?