Det er selvsagt ikke så enkelt. Opphavsretten har to ansikter, ett vakkert
"rettferdig lønn for arbeid" og ett grusomt "enorm profitt på bytteverdi".
Det siste har Trond Andresen i flerfoldige artikler forklart hvorfor i så
sterk grad sentraliserer makt og kapital for informasjonstjenester.
Problemet er at dyret opphavsrett ikke kan drepes uten at det vakre ansiktet
dør. Kan det leve uten at det grusomme ansiktet sluker verden?
>Det er ikke så galt slik han argumenterer, men etter min oppfattning hopper
>han elegant over en sak.
>Programmer, informasjon, bøker osv, er alt et resultat av at en eller flere
>har gjort et stykke arbeid, et arbeid de skal leve av ( ialle falle er det
>slik i svært lang tid framover, langt ut over kapitalismen).
>Tron hopper over at dersom all informasjon, musikkstykker, programmer,
>bøker, osv blir gratis på Nettet, hvor skal da produsenten få sin betaling
>for sitt arbeid fra?
Jeg svarer selvsagt ikke for Øgrim, men for meg selv.
Jeg tror ikke all skriftlig informasjon kan produseres uten at det betales.
Men en god del kan. Et eksempel er lister over ofte stilte spørsmål
(FAQ-lister). Disse lages gjerne av mange forfattere som leverer hver sin
bit. Dette kan gjøres i arbeidstida (som faglig utvikling) eller på fritida.
>Det kan umulig være slik at det selges til noen få, slik at produsenten får
>sitt, og så får alle de andre det gratis. Det er vel ingen som er dumme nok
>til å betale for alle de andre.
Joda, dette kan godt skje. Et eksempel:
Når vi arbeider med tekstkoding i SGML, bruker vi bl.a. et system som er
snekret rundt et gratisk tekstredigeringsprogram, GNU-emacs. GNU-emacs er
lisensiert gjennom Free Software Enterprise på en slik måte at det er gratis
å bruke, men man plikter å offentliggjøre alle forbedringer man gjør slik at
andre får tilgang til dem og kan bruke dem.
Sett at vi har 10 personer som skal kode tekst. Et alternativ, kommersielt
program ville kanskje koste 25.000 kr. for ti lisenser.
Så viser det seg at vi mangler visse funskjoner. Dersom vi hadde valgt det
kommersielle programmet, ville vi gitt beskjed til firmaet som utvikler det,
og de ville vurdert å ta det med i en senere versjon dersom de trodde det
var et marked for det. Men vi kan ikke leie andre til å skrive disse
funksjonene inn i systemet, da vi ikke har tilgang til kildekoden
(programmet slik det blir skrevet).
Når vi har valgt å bruke GNU-emacs, kan vi betale et firma eller en
privatperson for å få skrevet inn funksjonene - her er jo kildekoden
offentlig tilgjengelig. Kanskje vil det koste 25.000, kanskje mindre,
kanskje mer. Da vil vi betale for noe vi trenger, samtidig som dette blir
tilgjengelig for alle andre brukere.
Man ville kanskje tro vi kunne føle det bittert at andre fikk tilgang på hva
vi har betalt for, men tvert i mot - dersom andre tar i bruk de nye
rutinene, kan vi diskutere evt. problemer og ha nytte av hverandre.
Det ligner litt på matoppskrifter: Dersom jeg etter mange års arbeid har
funnet fram til en glimrende måte å steke makrell på, så kan det godt hende
jeg gir bort oppskriften gratis til venner og kjente - tross alt har jeg jo
fått mange gode tips, og kanskje noen kan forbedre oppskriften ytterligere?
Slike metoder er ikke mulig (eller ønskelig?) for alle typer programmer. Men
for sitt bruk gir det å fjerne den "klamme hånd" over
informasjonsutvekslingen som opphavsretten representerer øke effektiviteten.
Det er derfor jeg kommer med spekulasjoner om systemskifte. Ikke fordi alt
dette er så vakkert, nødvendigvis, men fordi det for sitt bruk er så jævli
effektivt.
>
>Jeg bare lurer.
Det er bra, fortsett med det :-)
>
>Ottar Solberg
>
Øyvind Eide