I motsetning til Kierkegaard som valgte Gud på kanten av stupet, heller jeg
mot Sartre som sa vi er dømt til å holde ut.
For min egen del får jeg ikke fremmedfølelse av jorda eller andre
mennesker. Det som gir meg fremmedfølelse er ting som er mer maskinskapt
enn menneskeskapt, og det gjelder *også* teorier. Selv om det skjer mye
vondt, mener jeg at verden ikke er "ond". Hvis verden er "ond", da velger
vi Gud.
Istedenfor å skyve lidelsen unna, og si at den tilhører en annen verden,
eller det "onde", er min erfaring, at lidelsen er en drivkraft.
At Descartes´ personlige opplevelser kan forklare hvorfor han skrev som han
gjorde, er uten tvil sentralt i tolkning av Descartes som skjønnlitterær
forfatter. Fra et filosofisk perspektiv er vi imidlertid kun ute etter
tekstens *mening*, og hvilken sosial kontekst, hvilken "overbygning" som
kan forklare teksten og hvordan teksten avspeiler "overbygningen".
Jan Åge Gundersen