Jeg svarer: Jo, EU er imperialsitisk.
Går det "radikale" prosjektet hans ut
>på å støtte den eine imperialistmakta (EU) mot den andre (USA)?
Nei, det går ut på å påvirke ikke bare Norge, men også EU.
>For kven er Noreg for lite? Kapitalen prøver å sprengje landegrensene,
>og er på offensiven. For oss andre er det i mange samanhengar ein fordel
>å ha grensene som eit vern om dei rettane vi har, fordi grensene faktisk
>gjer Noreg lite grann "mindre kapitalistisk". Eksempel: Med fri
>kapitalflyt over grensene kan rikfolk flytte formuen sin dit skattane og
>lønnene er lågast, så den trugar velferd og arbeidsplassar; fri flyt av
>mat og levande dyr over grensene skaper helsefare. I den grad vi greier
>å yte motstand mot dette, er vi eit eksempel for andre, også for folk i
>EU.
Men dette er jo bare febrilske forsøk på å stoppe en utvikling som tvinger
seg på. De radikle må tenke lenger enn som så. Radikalisme dreier seg ikke
bare om strakstiltak, men en langsiktig stratgei for samfunnsutvikling.
>Kva for ei utvikling, og kva for nokon "bevegelser" (utanom NKP,
>sjølvsagt) er progressive?
De progressive i Norge finnes i tusentall, men er pr. dags dato dessverre
ikke samlet i noen bevegelse. De klartenkte sitter rundt omkring i det
norske samfunn med familie og jobb og velger å holde kjeft for ikke å bli
rammet av alle de gærne småborgerne som går løs. Redaktør i Friheten, Hans
Petter Hansen, lot på eget intiativ min oversettelse av sovjetologen David
B. Zilbermans artikkel trykke i Frihetens sommernummer. Det var progressivt
gjort. Endel av de progressive rundt om i Norge ringte ham og roste ham for
det, mens andre, småborgelige og fordummende kretser som idag utøver makta
i NKP/NKU går i siste nummer av Friheten hardt ut mot trykkingen av denne
artikkelen. Leder i NKU, Tharald Braathen Ellingsen, hovedmann i
"Lydersenprosessen" beklager som medlem av redaksjonrådet det inntrufne og
lover at tiltak vil bli gjort. Småborgerne i NKP setter igang prosesser for
å redde sine egne forenklinger, de ekskluderte meg og kanskje vil de kaste
Hans Petter Hansen fra redaktørstolen, i en liknende prosess som den som
foregikk i Klassekampen for et år siden. Så det blir for enkelt å kalle NKP
progressivt, det vil jeg ikke gjøre, men at de progressive hører hjemme i
NKP, det mener jeg.
>Kven er "vi"? Er det "norske progressive", som SL tidlegare har brukt
>som synonym for næringslivet?
De progressive sitter overalt, også i næringslivet. næringslivet gir en
egen integritet til selvstendig tenkende folk, man står mer selvstendig og
det er progressivt.
SL bør fortelje KK-forum konkret korleis
>"vi" skal bruke EU som reiskap, og kva vi kan oppnå.
>Ja, kva er makt og kapital? Det undrar meg at ein som kallar seg
>marxist-leninist, helst vil setje desse orda i hermeteikn, og ellers
>unngår marxistisk språkbruk i argumentasjonen sin.
>I den grad "vi" treng dei tre siste kulturnasjonane, så er dei vel der
>utan at vi melder oss inn i EU? Får vi betre kontakt med Russland
>innafrå EU enn utafrå?
Jeg svarer:
Jeg var igår på Cinemateket og så Rainer Werner Fassbinders film
"Dobbeltgjengeren". Denne filmen gir en skarp skildring av en emigrert
russisk borgerlig kapitalists psyke på slutten av 20-tallet, under
børskrakket på Wall Street, med en voksende nasjonalsosialistisk bevegelse
i Tyskland. Filmen er vel fra 60-tallet, men viste for meg hvilke klare
likhetstrekk det er mellom dagens vestlige samfunn og 20-tallets. De samme
mekanismene er tilstede i våre vestlige samfunn som dengang, den samme
forstillelsen og den borgerlige illusjonen om at man fremdeles har
kontroll, at virkeligheten lar seg forme etter eget forgodtbefinnende.
Fassbinders sjokoladefabrikant forsøker å vikle seg ut av sin oppråtnende
tilværesle ved å innbille seg at han har en dobbeltgjenger i samfunnets
lavere, proletære lag. Han kler opp denne dobbeltgjengeren i sine egne klær
og skyter ham, og tar dobbeltgjengerens identitet. Katastrofen består i at
politiet selvfølgelig straks ser at den drepte ikke er ham, men en annen.
Fassbinder er stor.
Poenget med denne filmen er vel å forsøke å gi et bilde av hva kapitalismen,
klassesamfunnet er for noe. Den økonomiske ulikheten er bare et
overflatefenomen under kapitalismen, selv om de vestlige sosialdemokratiene
langt på vei på teknokratisk vis har greid å utjamne de økonomiske
forskjellene, så består likefullt kapitalismen. Kapitalismens essens ligger
nemlig på et erkjennelsesteoretisk plan, framfor fattigdom og nød dreier
kapitalismen seg om at de bedrestilte borgerlige befolkningsgrupper sakte
men sikkert mister begrep om virkeligheten, samfunnsmessige prosesser
utvikler seg som borgerskapet ikke klarer å håndtere og i erkjennelsen av
denne maktesløsheten tyr man etterhvert til idealistiske ekstremiteter ala
Fassbinders kapitalists fluktforsøk, det samme tema som i det kommunistiske
manifest, Dag Solstads romaner og med fascismen som det mest klare og
grelle eksemplet.
Det kapitalistiske Vesten, deriblant EU, kjennetegnes av en rekke slike
borgelige fluktforsøk, siste skudd på stammen i vårt land er
Verdikommisjonen. Sjarmerende, men akk så håpløst og forfeilet.
Å være "progressiv" består på denne måten slik jeg ser det i å holde hodet
kaldt, ikke la seg forføre av de utallige småborgerlige voluntaristiske
bevegelser som det senkapitalistiske samfunnet preges av. Det gjelder å
holde klart for seg at man er tilstede i den store verden, og at den
sosialistiske revolusjonen fant sted i 1917 og la grunnlag for utvikling av
både en økonomisk og en erkjennelsesteoretisk sosialisme i store deler av
verden. Videre at de sosialistiske delene av verden idag er inne i en helt
nødvendig omstillingsprosess, sosialisme betyr ikke med nødvendighet
sentralstyrt og ineffektiv økonomi, den må få utvikle seg videre og åpne
for en mer fleksibel og dynamisk økonomisk struktur, samtidig som den
beholder sine erkjennelsesteoretiske fordeler.
Den moderne sosialismen hører derfor først og fremst hjemme i utdannings,-
og forskningsvesenet, og denne sektoren får til gjengjeld en stadig større
og viktig rolle å spille i det moderne massesamfunnet. Den setter det
moderne mennesket i stand til å forholde seg rasjonelt og konstruktivt til
seg, sine og samfunnet, hjelper folk til å gjøre bruk av sine ressurser,
henter fram samfunnets skjulte potensiale. Utdannings,- og
forskningsvesenet sikrer videre en konstruktiv global kontakt mellom ulike
kulturer og forskningsfelt, den forvalter språkkunnskaper og alle andre
redskaper som er nødvendig for dette.
Hvis vi kunne bli enig om disse kjensgjerningene isteden for den evindelige
diskusjonen rundt Stalin og hvorvidt Kruschev var en revisjonist eller
ikke, så kunne vi også få en mer konstruktiv og fremgangsrik EU-debatt. EU
er like senkapitalistisk og fascistoid som Norge, okei, men EU
representerer også alleuropeisk samarbeid f.eks. innenfor forskning og
utdanning. EU gir fora og rammer for at slikt samarbeid skal utvikles. Ta
f.eks. Tyskland. I dagens Aftenposten kan man lese at det tidligere
østtyske kommmunistpartiet er inne i en fundamental omstillingsprosess for
å kunne spille en konstruktiv rolle i det samlede Tyskland og på lengre
sikt kunne rivalisere det tyske fascistoide sosialdemokratiske partiet. Det
tidligere østtyske kommunistpartiet er fremdeles ett av de største i det
tidligere øst-Tyskland, mens det er marginalt i Vest-Tyskalnd. Altså den
samme situasjonen som for NKP i Norge, men med den viktige forskjell at
dagens Tyskland altså rommer et tidligere østtysk land med østtysk
dialektisk materialistisk outlook. Den tyske sosialdemokratiske lederen,
Gerhard Schrøder, levner det østtyske kommunistpartiets forsikringer liten
tillit, de henger fremdeles igjen i gamle forestillinger, sier han. La oss
forestille oss hva jeg kunne ha sagt til Thorbjørn Jagland dersom han hadde
forsøkt dupere meg på samme vis. Hele hans argumentasjon vile falt på
steingrunn i og med at jeg er en vanlig norsk ung mann som mener det jeg
mener fordi det står for meg som klart mest ansvarlig, fremtidsrettet og
rasjonelt, og jeg finner støtte for det ikke bare hos gamle sosialistiske
tenkere, men også blant ledende vestlige vitenskapsteoretikere. Denne
diskusjonen vokser altså fram nede på kontinentet, men er svært vanskelig å
få til i Nei til EU-Norge, hvor NKP forblir marginalisert og latterliggjort
og borgerskapet kan fortsette med å late som om maoister og kommunister er
ett og samme, og overse dem på det grunnlag.
Dette skulle vel være svar på dine spørsmål Staurset, jeg venter spent på
din kommentar!
vennlig hilsen Sigurd Lydersen