Istedenfor å vise sin "skoleflinkhet", og komme med floskler ala
"..sovjetfilosofene gjorde stor lykke, og ble stadig mer populære.." kunne
Lydersen prøve å bevise sin egen påstand: "Verdien av den reelt
eksisterende sosialismen er derimot erkjennelse av vitenskapens sanne
karakter". For øvrig kunne vi kanskje vente en noe større ydmykhet overfor
vanskelige spørsmål, spesielt når Lydersen ikke evner å svare selv, men kun
refererer til en og annen tittel på en bok. Lydersen skriver: "Så mens de
spørsmålene du reiser Jan Åge Gundersen kan virke nye og aktuelle i det
positivistiske og ufilosofiske Norge, så er det gammelt nytt og
gjennomdrøftet gjennom tiår i det tidligere Sovjetunionen". Hvordan du
evner å sette meg inn i en positivistisk bås, er meg en gåte. Det er jo
opplagt at jeg tar avstand fra positivismen. Selv Marx gjorde det. Når
det gjelder krevende filosofiske spørsmål har de vært reist gjennom hele
historien. Vi reiser de på ny og på ny. Forskjellen er om vi klarer å gi
nye svar. Om du ikke selv evner å bevise det du refererer til, altså selv
evner å få en viss forståelse av de forfatterne du referer til, kunne vi i
det minste fått bevisene, og ikke bare påstandene. De kan hvem som helst
komme med.
Du nevner også motsetningene mekanisk og dialektisk. Det er ikke de
begrepene jeg sikter til. Allerede Marx og Engels tok avtand fra det
mekaniske. Det jeg sikter til er matrialismen og idealismen i marxistisk
forstand og de to begrepen sett i lys av relativitetsteorien. Du tror vel
ikke begrepet matrialisme dalte ned i fanget til Marx? Begrepet har et
opphav, og vi finner det ikke hos grekerne. Det dukker opp etter
Descartes. Hvis vi ett øyeblikk evner å "glemme" Gud, noe som i filosofisk
forstand grenser mot det umulige, så "glemmer" vi også begrepene idealisme
og agnostisisme. Og hvordan kommer vi så i fatt med begrepene matrialisme
og ateisme? Begge de to sistnevnte begrepene *forutsetter* de to
førstnevnte.
Kan Lydersen gi meg løsningen på dette paradokset som jeg finner vanskelig:
"Å bevisst velge en dogmatisk tilnæring til Marx, f.eks. ved å tro at
vitenskapen skal gi svar på alle spørsmål, at vitenskapen er det eneste
verktøy, er ifølge marxismen, paradokssalt nok, idealistisk og dermed
religiøst. Hvis en gjør det ubevisst er det paradokssalt nok anakronistisk
og en er ikke klar over at en lever i historien!" Lydersen kan vise til
hva sovjetfilosofene svarte på dette, eventult komme med et svar på hvorfor
de unnlot å stille spørsmålet.
Nå evner også jeg å velge en "sannhet" fra 20 åra e.l. og skrive
"utilgjengelig" om problemet. Det er imidlertid en latterlig utfordring og
jeg har selvfølgelig vett nok til ikke å bite på.
For øvrig. Hvis vi slår en liten sprekk i Kant og hans "Kritikk av den
rene fornuft", er det da mulig å ta Marx på ordet? Etter min mening er det
ikke det og etter min mening er det ved hjelp av Einstein mulig å slå en
sprekk i Kants teorier. Vi kan gjerne nøye oss med Kant foreløpig og la
Marx, Lenin og andre ligge. Når det gjelder disse sovjetfilosofene, hva
tror Lydersen de hadde sagt til en sprekk i Kant?, eller hvordan tolket de
Kant?
Til slutt. Vær vennlig å ikke skriv: "Til Jan Åge Gundersen". Om du ikke
evner å drøfte noe av dette, så lat i det minste som om du skriver om en
sak til et forum, og ikke til en person.
Jan Åge Gundersen
PS.
Jeg ser du svarer Terje Karlsen. Her fortsetter flosklene: "..3 velkjente
bøker av fremstående og anerkjente vestlige forskere..." Vel, *vis* oss
Lydersen hvorfor de er "fremstående" og hvorfor de fortjener å bli kalt
"anerkjente". Forklar gjerne hva du mener med "den såkalte reelt
eksisterende sosialismen". Videre skriver du "..har dere ikke
motargumenter, så har dere tapt. Da trer det abstrakte i deres
ressonementer tydelige fram,...". Vel, nå har du fått en del spørsmål og
jeg ser virkelig fram til dine motargumenter.