> Jan Åge Gundersen har hatt et par innlegg hvor han har kritisert marxismens
> vitenskaplighet på grunnlag av Einsteins relativitetsteori, verden lar seg
> ikke lenger forstå mekanisk slik Newton og Marx forutsatte, og dette
> problematiserer den marxistiske ideen om en vitenskaplig sosialisme og
> revolusjon, skriver Gundersen. Dette poenget er like gammelt som marxismen
> selv, David Joravsky behandler det i sin bok om vitenskapen på 20-tallet
> med tittelen "Soviet Marxism and the Natural Sciences." Her beskriver han
> hvordan det fant sted en brytning mellom en mekanistisk fløy og en
> dialektisk fløy hvor til sist den dialektiske fløyen gikk seirende ut,
> d.v.s. at det ble tatt et oppgjør med den mekanistiske utformingen av
> marxismen allerede tidlig i Sovjetunionens eksistens. Kulturrevolusjonen
> innebar imidlertid en omseggripende og fundamental omlegging av det
> sovjetiske akademia som medførte stor forvirring og fare for splittelse.
> Aleksander Vucinich beskriver i sin bok om det sovjetiske
> vitenskapsakademiets historie "The empire of Knowledge" fram til 1970,
> hvordan denne kulturrevolusjonen på denne måten ledet fram til
> Stalinkultusen ved at Stalin forenklet og tok styring med den akademiske
> diskursen ved sin skjematiske framstilling av den dialektiske materialismen.
>
> Vucinich og Loren Graham i sin "Science, philosophy and human behavior in
> the Soviet Union" fra 1970 beskriver hvordan det sovjetiske akademia straks
> etter Stalins død i nært samarbeid med SUKP satte igang med en omforming og
> modernisering av den dialektiske materialismen for å frigjøre den fra den
> stalinistiske tvangstrøyen. En storstilt allsovjetisk vitenskapsfilsofisk
> kongress i 59 representerte et vendepunkt ved at man fra da av fra å ha
> fortolket vitenskapen ut ifra den dialektiske materialismen, begynte å
> fortolke den dialektiske materialismen på grunnlag av moderne vitenskap,
> altså en gradvis overgang fra ideologi til vitenskap. Denne prosessen
> tiltok med styrke utover i etterkrigstiden og ga en produktiv og original
> vitenskapsfilsofisk refleksjon innenfor Soivjetunionen, både kvalitativt og
> kvantitativt, de fremste sovjetfilsofene gjorde stor lykke, og ble stadig
> mer populære på internasjonale kongresser i vitenskapsfilosofi, mens det
> hjemme i Sovjetunionen ble arrangert kontinuerlige metodologiske seminar på
> alle nivå og ved de fleste institutter, som behandlet de forskjellige
> vitenskapsdisiplinenes filosofiske aspekt og forholdene dem imellom, som en
> bredt anlagt bevisstjøringsprosess av det sovjetiske sosialistiske akademia.
Arne Eriksen sier i et tidligere innlegg i dag at det må være noe galt
med RU når det hevdes at referanser til litteratur og teoretikere kan
skvise enkelte debattdeltagere ut over sidelinja.
Dette innlegget til Lydersen som er referert over et godt eksempel på
referanser til litteratur og teoretikere som bare en smal nisje har hørt
om. Å komme seg ned på jorda og kanskje heller "oversette" disse
teoretikernes formuleringer til et språk som inkluderer litt fler
av KK-forums deltagere kan være en god ide for å prøve å inkludere
folk i debattene her.
Husk, dette forumet leses av over 180 mennesker hver dag - i tillegg
til de som leser KKF på web.
Å innrette innlegg mot at det er hundrevis av mennesker som leser KKF, i
stedet for 1, kan være en ide for å inkludere.
Terje Karlsen (terjeka@ifi.uio.no)