i Opproer nr. 1/98 skriver Jan R. Steinholt: "Ikke desto mindre burde
kjerna i sosialismens vesen ikke være vanskelig å fatte for den som
forholder seg til marxismen som det den er: en vitenskap". Både Kant og
Marx bygger sine teorier på Newton´s mekaniske verdensbilde hvor rommet og
tiden var absolutte gitte størrelser og hvor lysets hastighet var relativ.
Einstein slo foettene under denne oppfatningen og sa og senere beviste at
rommet og tiden er relative størrelser mens lysets hastighet er en fast og
absolutt størrelse. Å lese Marx med Newtons briller er i dag en
idealistisk lesning av Marx og blir dermed en religion og ikke en
vitenskap. Leser vi Marx med Einsteins brille kan ikke den absolutte
historiske dialektikk vitenskapeliggjoeres. Akkurat som det er mulig å "gå
ut av" tiden å dermed få en annen oppfatning av hendelsens tidsforløp, er
det mulig å gå ut av den absolutte historien, altså det deterministiske og
få en noe annet bildet på virkeligheten. Å bevisst velge en dogmatisk
tilnæring til Marx, f.eks. ved å tro at vitenskapen skal gi svar på alle
spørsmål, at vitenskapen er det eneste verktoey, er ifølge marxismen,
paradokssalt nok, idealistisk og dermed religioest. Hvis en gjør det
ubevisst er det paradokssalt nok anakronistisk og en er ikke klar over at
en lever i historien!
Jan Aage Gundersen