om kartet og terrenget

Bror Tom Kjetil Wyller (b.t.k.wyller@hfstud.uio.no)
Fri, 24 Jul 1998 16:40:24 +0700

Marxister og kommunister er gjerne lærde mennesker, som har grep på
analyse og historie, stort sett kan de ikke snakke med folk, de kan til
nød dosere og agitere, det gjelder de fleste politikere, de kan ikke
snakke åpent med folk, få dem i tale, som likeverdige mennesker. De kan
ikke lytte.

Så kartet deres er sikkert i og for seg utmerket, men så kommer de i en
krise når realitene ikke stemmer med kartet, da skjer en av flere
reaksjoner, som hos en del AKP-ere, som sier at terrenget
<underline>er</underline> som kartet, holder på som før, sier omtrent at
folket snart vil seire, om ikke i dag, så hvertfall i morra, og så
videre. Så er det folk som føler litt, som Sigurd Lydersen, Karsten Vedel
Johansen, med flere, som ser at ting ikke er så enkle som det står i
bøkene, som blir sinte, sure, driver med ego-tripp, og så videre, i og
for seg greit nok.

Men skal vi forsøke å danne oss en mening om dagens samfunn, hva som er
mulig å forandre, er det viktig å skape et kontaktnett, vi som skriver
her burde kunne klare det, se på hvordan samfunnet virkelig
<underline>er</underline>, lage en teori, som vi må være bevisst holder
bare i øyeblikket, vi må hele tiden være klare til å forandre kartet
etter terrenget.

Så da er det innlysende at Marx skrev sine ting for over hundre år sida,
at det har skjedd mye etter det, også etter Lenin, Stalin, Trotskij, Mao,
Pol Pot, Hitler, og så videre, vi lever nå.

Det er klart, at distinksjonen mellom arbeid og kapital holder, ikke noe
tvil om det, skillet mellom de som har og de som ikke har, depiktert for
eksempel i Ernest Hemingways roman "To have and have not". Bra roman.

Så kan man se på mediesamfunnet, hvilken avis står det noe fornuftig i,
om jeg tør spørre, det kan slumpe til med en og annen artikkel, men de
sier ikke noe særlig om virkeligheten, de er for eksempel veldig
<underline>moraliserende</underline>, som såpeopera, om elendigheten i
verden, konkluderer med at "nå må vi ta oss sammen", og så videre, eller
de er <underline>sentimentale</underline>, tåredryppende, slikt noe gjør
bare vondt verre, artikler om de "stakkars narkomane", og så videre, så
har vi høyintellektuelle artikler om samfunnet, som kommer i media også
fra tid til annen, men mest i bøker, som bare er skrevet for en innvidd
krets, for å skaffe seg bein, for å komme seg innafor, og så videre, for
å imponere damer.

Beklager å komme med dette "ufine spark".

Så har vi en rekke gode grunner til å komme med sprenglærde artikler som
bare er til for å få doktorgrad og komme seg fram i samfunnet. Snakk med
folk!

Når jeg i en tidligere artikkel oppfordret folk til å røyke, sigaretter,
så dreier det seg om at i det moderne kafelivet i Norge er det alle
mulige folk som går, røyking nedbygger soial angst, man driver med noe,
røyking tåkelegger ens ytre, slik at folk ikke dømmer deg så lett etter
utseendet, noe som er veldig sentralt i det moderne samfunnet, hvor folk
uniformerer seg, jfr. Blitz, jfr. vestkantungdom, for i det moderne
pluralistiske samfunnet i vesten eksisterer det en kafekultur, på
gateplan, som blir hetsa, ved at det offentlige bare kaller kafeene for
"skjenkesteder", så der skjer det.

Der kan du treffe nye folk, utenfor ditt eget miljø, derfor bor jeg i
Oslo, i en forholdsvis stor by, hvor det er mulig å treffe nye folk hele
tiden.

Så der kan det bli revolusjon, på den måten at et sterkt folk med
grunnfestede meninger prøvd i diskusjoner er vanskelig å stoppe, for
fornuften får grobunn på sånne steder, mellom selvstendige mennesker som
tar hverandre på alvor, da kan makta falle, skikkelige kafemennesker
nekter folk å dosere til seg.

Bror Wyller