Et uredigert Internett-forum som KKF er "paradiset" for en SK: Hen veit at
180 samfunnsinteresserte mennesker mottar alt hen sender ut, og at det også
legges ut til permanent arkivering på Veven. De 180 abonnentene på lista er
det som på engelsk kalles "captive market", dvs. ei målgruppe som man kan
gjøre hva man vil med, fordi de ikke har noe valg . Det samme har man på
kino; publikum kan ikke vri seg unna reklamen siden de ikke har
fjernkontroll og av-knapp sånn som hjemme i stua. Derfor har også
kinoreklamefirmaet antatt det fikse og kyniske navnet "CAPA" - som betyr
CAPtive Audience - ei gruppe som ikke kan slippe unna. En SK veit veldig
godt at KKFs abonnenter er (i det minste for en tid, se nedenfor) en
"captive audience", og utfolder seg hemningsløst p.g.a. dette.
Kommentar:
Kino-publikummet eller elevene i en skoleklasse er bare CAPA i den grad de
lar være å le av reklamene, skravle åpenlyst med sidemannen/-damen eller på
andre måter vise avsenderen/læreren eller medpublikum i kinosalen at
tålmodigheten er slutt og at vedkommende ikke kommer noen vei på den måten.
Som La Boetius sa, kommer slaveriet av vår egen dumhet. Noen avsendere her
på forum vil vel aldri bli lærere - til beste for elevene, netopp fordi de
som Trond skriver, mangler de fornødne sosiale antenner til å tilpasse
budskapet til mottakeren. Når det gjelder reklamemakere og journalister
tyder mye på at utvelgelsen av dem er mindre kritisk enn den som gjelder
lærere, noe vi alle daglig lir under (elever vil kanskje korrigere meg her).
Anders Ekeland skrev for en tid siden, at det tar mikrosekunder å nå
slettetasten. Det hjelper i de fleste tilfeller tilstrekkelig. Vi lever
likevel i en tid, hvor vi må sortere fra 99 pst. av det man prøver å meddele
oss, fordi det er forurensing: kynisk og spekulativt eller bare vanligt
tankeløst vrøvl. Av den kvalitetsbærende resten må vi frasortere minst
halvdelen, fordi det ikke er relevant for oss der og da. Elevers problem er
vel ofte, at de ikke har tilstrekkelig forutsetning for, trening i og
anledning til å sortere. Det gir læreren et ekstra ansvar. For å gjenerobre
stillheten og sansenes bruk for alle er det nødvendig å innse dette og også
gripe seg selv i det, når man vrøvler. Flere av de debattantene, Trond
sikter til, har imidlertid den egenskapen, at de ikke bare er
såpekassekverulanter, men også av og til glimter til med visse innsikter
midt i en masse sludder. Slettetasten må derfor enhver bruke med omtanke.
Noe som kanskje ville styrke KK-forum var, om det ble oppdelt i forskjellige
debatt-temaer, med anledning for deltakerne til fritt å starte debatter. Det
må ikke bli som hos Aftenpotten, hvor redaktøren dikterer når en debatt
begynner og avsluttes og leserne ikke selv kan starte en ny. Det ville gjøre
det lettere for deltakerne å følge bestemte debatter og frasortere det som
ikke interesserer dem. Nå er det nesten umulig å følge f.eks. debatter rundt
Stalin, økonomi eller sosialisme, fordi de alltid avbrytes av folk som må
fortelle, at dette ikke interesserer dem, at det er "out" osv. Det foregår
en uavbrutt kamp om å sette dagsordenen som bare resulterer i rot og
uoversiktlighet for de utrente deltakerne. Hvis dette unngås ved
temadebatter, blir det også overflødig å sitere så mye fra tidligere
innlegg, nå gjør noen det kanskje, fordi de på en lettvint måte vil
presisere hva de svarer på. Det ville også redusere problemet med innlegg
som handler om alt og intet, og "oppslagstavla" med Erik Ness' og andres
reklamer, forespørsler osv. kunne da bli en egen avdeling. Endelig bør det
kanskje finnes en håndbok (som stadig oppdateres) i, hvordan man skriver
innlegg.
Vh. Karsten Johansen