Kjære Paul Bernhard Hegge!
Jeg tar denne nesten intime vendingen fordi jeg blir så glad når folk
stiller seg åpne og ikke er forutinntatte. Jeg vedder på at du er en ung
mann liksom jeg, at du er salig fri den tendensiøse ensrettingen som
70-tallsidealismen førte med seg, og som bl.a. sure og lukkede KVJ er en
eksponent for her på KK-forum. Forutsetningen for enhver meningsfull
meningsutveksling er at man stiller seg åpen og vurderer fortløpende i
forhold til en virkelighet som idag forandrer seg raskere og raskere,
inntil "massene" har våknet for fullt, d.v.s. folk har begynt å tenke
selvstendig framfor hele tiden å skotte over på sidemann, og den virkelige
historien kan begynne, som du så optimistisk åpner for.
Når det gjelder Stalin så kan man selvfølgelig diskutere hvorvidt han var
paranoid, eller om trusselen han forholdt seg til var reell. Helvete er
etter det 20. århundre ikke lenger et oppdiktet sted i Bibelen, det ble
realisert av de tyske nazistene. Bare reis og besøk
Auszwitch-Birkenau-museet utenfor Krakow så får man et innblikk i et
Helvete akkurat slik det er beskrevet i Bibelen, med djevler og skjærsild.
Det var dette Stalin stod overfor, og det var en høyst reell trussel. Det
var krig i Europa helt siden Oktoberrevolsujonen i 1917, først invasjon av
19 land for å få nobiliteten tilbake til makta i Russland, deretter Hitlers
maktovertagelse grunnet på primitiv antikommunisme og antisemittisme med
bred støtte langt inn i den vestlige folkesjela, f.eks. Høyre. Det var krig
for pokker, og i krig tar man liv. Sånn er det bare.
Med sin klassiske antistalinisme stiller KVJ seg trygt i en senborgerlig
leir, sammen med bl.a. Per Egil Hegge. Bare les Per Egil Hegges kommentar
til dagens russiske samfunnsdebatt i dagens Aftenposten. Per Egil Hegge er
rystet over at den liberale postsovjetiske avisen Nezavisimaja Gazeta har
latt trykke en helsides artikkel hvor Stalins henrettelse av Bukharin
rettferdigjøres. "Russland fortsetter sin halsløse ferd videre" er Per Egil
Hegges dyptloddende analyse, og i sin motstand mot Stalin avslører Hegge
seg både som leninist og Bukharintilhenger; "Finlesning av rettsdokumentene
viser hvor subtil Bukharin kunne være" skriver Hegge, som om han har
finlest rettsdokumentene og er en stor ekspert på sovjetfilsofi. Saken er
at jeg for en tid tilbake sendte Hegge et brev med forespørsel om han
kjente til den fremtredende amerikanske vitenskapshistorikeren Loren
Grahams kjente verk om den sovjetiske filosofien og vitenskapen fra 1987
"Science, philsosophy and human behavior in the Soviet Union", hvor Graham
gir den dialektiske materialismen en rosende omtale og forespeilser den en
stor fremtid, bare den slipper å bli assosiert med et repressivt politisk
regime. Per Egil Hegge avslørte i privat brev til meg at Loren Graham var
fullstendig fremmed for ham, og at han ikke hadde noe forhold til den
dialektiske materialismen, men derimot til den tsjekkiske dialektikken, hva
nå enn det er. Poenget er at Hegge er en småborgerlig dilletant, og at KVJ
og ikke er det grann mer "radikal", d.v.s. dyptpløyende enn Per Egil Hegge,
må det være klinkende klart, som mor Gro ville ha sagt det.
En annen Stalinkritiker er Jan Hårstad som i gårsdagens nummer av
Klassekampen utpeker Stalin til intet mindre enn et av vårt århundrets
største "kontrarevolusjonære". Det eneste positive med det er at Jan R.
Steinholt blir om mulig enda mer forvirret. Slik er friheten, man kan si
hva pokker man vil, og slik kan småborgerne ha det gående i det uendelige
med sine kvasidiskusjoner for eller mot Stalin, for eller mot Kruschev, med
det resultat at man kan nyte sitt otium i fred med melankolsk poesi og
rødvin. Slik er den siste borgelige generasjonen, foreldregenerasjonen, og
slik vil de vel antagelig forbli. Men det betyr absolutt ikke at den yngre,
postsovjetiske generasjonen bør kaste bort livet sitt på den samme måten.
>Paul
>en nøktern beskrivelse av Sovjetunionen som et naturlig resultat av
>Russlands siste 400årige utvikling, et samfunn som hele tiden har gått
>svanger med opprør og revolusjon og hvor det ved århundreskiftet var en
>uutholdelig spenning mellom de privilegierte eliter på den ene side og de
>brede masser på den andre. Oktoberrevolusjonen var på denne måten en helt
>naturlig utvikling og frigjorde krefter og brakte hele verden inn på et
>nytt spor. Nå som Friheten har trykket Zilbermanns detajerte og høyst
>informative artikkel kan alle som vil for en ussel tikroning skaffe seg den
>og sette av noen spennede dager til et vitenskaplig studium av vår store
>nabo i øst. Så blir sommeren også brukt til noe fornuftig også kommer vi
>mye sterkere tilbake igjen til høsten, dere.
>
>vennlig hilsen Sigurd Lydersen
>
>Syns art. i Frheten var noe lang, men ser gjerne dett som et godt utg.pkt
>for en dyptåløyende Stalin-disk. !!!!!
Det er ingen artikkel, det er en hel liten bok Friheten har latt trykke, så
den må leses stykkevis, ikke i ett som en kronikk i Aftenposten. Zilbermann
hadde tydeligvis mye på hjertet, å gi en ny framstilling av
sovjetprosjektet som bryter med hele den foregående tendensiøse
sovjetologien er ikke gjort i en håndvending, forstår du. Denne David B.
Zilbermann er forøvrig en mystisk skikkelse. Saken er, som det står opplyst
etter artikkelen, at Zilbermann døde kort etter at manuskriptet var ferdig
i en tragisk sykkelulykke. "This removed one of the most fertile minds on
the contemporary scene" er den korte kommentaren. Zilbermann var ferdig med
utdannelsen sin i Moskva på 70 tallet, så han må ha vært bare i 30 åra.
Apropos paranoia, den "sykkelulykken" stinker. Antagelig ble Zilbermann
ryddet av veien, kanskje av KGB, som syntes det var for tidlig med en slik
avslørende vinkling på Sovjetunionen, 7 år før Glasnost og Perestroika. Det
er i allefall sikkert at vi står overfor noe ganske så uortodokst som ikke
må forveklses med de lettkjøpte, moraliserende og stereotype
forestillingene som f.eks. småborgerne KVJ, Per Egil Hegge og Jan Hårstad
så veversk sprer om seg.
kjempevennlig hilsen Sigurd Lydersen