Zilbermanns framstilling kunne ikke bli kjent i den kalde krigens Norge,
til det var akademia for underlagt forsvaret og POT. Den politiserte
framstillingen av Sovjetunionen var enerådene både blant sovjetmotstandere
og sovjettilhengere. De første så den som en tilnærmet fascistisk trussel
mot menneskehetens fred og frihet, de andre som verdensfrelse fordi
Sovjetunionende lot staten styre økonomien. Til forskjell fra disse
forenklede svart-hvitt forestillingene gir sovjetologen David B.
Zilbermann....................(Skrev S. Lydersen bl a)
(Noen kommentarer)
DET POST-PARANOIDE SAMFUNNET)
Problemet med å diskutere Stalin og hans meritter er om en diskuterer hans
skriftelige teorier eller praksis. Jeg tror det kan være en fordel å skille
her. Fordi Stalin neppe visste alt som foregikk, og hvis han visste noe
(det forbryterske) så kunne han ikke helt stole på det fordi han regnet med
at alle løy, for å lure ham, og gjøre kontrarevolusjon. Dermed kom han
muligens i en situasjon hvor han (ofte) gjorde omvendt av det som egentlig
var riktig, for å komme fienden i forkjøpet (som egentlig) var venner !
Mens han hjalp (ofte)
de som var fiender fordi han trodde de var venner (altså selektiv
paranoia). Det var da naturlig for ham å forfølge de han trodde forfulgte
ham (og som i realiteten ikke gjorde det - eller ihvertfall latet som de
ikke gjorde det, ... de snille og greie er alltid de farligste, jfr.
"...også du min sønn Brutus...), mens d e som truet systemet
(byråkrati-apparatet) trodde han var hans venner, mens de helt eller delvis
hadde tatt makta), forfulgte han ikke. De silte informasjonnen som nådde
fram ril Stalin. I dagens verden , med vår info. teknologi (Vesten) er
derfor Stalin-systemet en umulighet under sosialismen. SStalin diskusjonen
som praksisdiskusjon er historisk interessant, men ikke så viktig i norsk
virkelighet, i motsetning til en teori-teori-diskusjon, gjerne prinsippene
i filosofi og org.teori. For den kan vi lære av bl a for å frembringe en
slagkraftig klasseanalyse og org. av (de ennå) uvitende massene.
Husk: Den beste form for praksis er en virkelig god teori - den værste form
for teori er en dårlig (blind) praksis !
Det er vel innlysende etterhvert (?) at KK-forum's store styrke er den gode
praksis ved å lage gode teorier. Altså: Det (skrivende) sosialistiske
menneske som en kritiker av alt og alle, innkludert seg selv, og som en
refser av alle dårlige* samfunnsforhold.
* Hva som er dårlige samfunnsforhold er en lang historie. Og er det saken
alltid gjelder - altså drivkraften i kritikk-refselse-eksistensialismen.
P.S.
Visste Stalin at han var (litt) paranoid ?????
Paul
en nøktern beskrivelse av Sovjetunionen som et naturlig resultat av
Russlands siste 400årige utvikling, et samfunn som hele tiden har gått
svanger med opprør og revolusjon og hvor det ved århundreskiftet var en
uutholdelig spenning mellom de privilegierte eliter på den ene side og de
brede masser på den andre. Oktoberrevolusjonen var på denne måten en helt
naturlig utvikling og frigjorde krefter og brakte hele verden inn på et
nytt spor. Nå som Friheten har trykket Zilbermanns detajerte og høyst
informative artikkel kan alle som vil for en ussel tikroning skaffe seg den
og sette av noen spennede dager til et vitenskaplig studium av vår store
nabo i øst. Så blir sommeren også brukt til noe fornuftig også kommer vi
mye sterkere tilbake igjen til høsten, dere.
vennlig hilsen Sigurd Lydersen
Syns art. i Frheten var noe lang, men ser gjerne dett som et godt utg.pkt
for en dyptåløyende Stalin-disk. !!!!!
Paul