Istedenfor å komme med sine sedvanlige regler, så anbefaler jeg KVJ å lese
min oversettelse av David B. Zilbermanns artikkel i sommernummeret av
Friheten. Siden AP-konsernet Narvesen boikotter avisa så kan du henvende
deg til avisa direkte i Helgesensgt. 21 på Grunerløkka, adressen er
Postboks 9286 Grønland, 0134 OSLO tlf. 22 71 60 40, faks 22 71 79 07, jeg
vil forøvrig anbefale et abonnement, det ser ut til å bli en interessant
debatt i Friheten utover høsten hvor du og alle andre er velkommen til å
delta. Zilbermanns artikkel er nemlig et tegn på at den reduksjonistiske
stalinismen er i ferd med å fordunste fra partiet, og det er jo det vi alle
vil, er det ikke?
Å hevde som KVJ gjør at jeg er en varm forsvarer av dagens russiske forhold
og oppfatter det som realiseringen av sosialismen det kan bare KVJ få seg
til å si, som tydelig tar sin rolle som antikommunistisk bråkmaker her på
KK-forum ytterst alvorlig. Poenget med mitt standpunkt er 1. at jeg anser
Sovjetunionen og Øst-Europa for å ha vært reelt sosialistiske slik den
offisielle propagandaen hevdet. Slik sett er jeg på linje med det gamle
NKP. 2. jeg forstår og støtter Gorbatsjovs reformeringsbestrebelser. Der
skiller jeg lag med det gamle, og fremdeles nåværende NKP, som på
småborgelig vis har behov for en syndebukk og angriper Gorbatsjov. Mikhail
Gorbatsjov gjorde i privat samtale med min bekjent, kunstneren Scott Thoe,
under sitt Norgesbesøk rede for sine beveggrunner da Sovjetunionen gikk i
oppløsning. Gorbatsjov ga uttrykk for at partiapparatet var klar over at
prosessen kunne stanses med voldelige midler, men at det da ville gå med
menneskeliv. Gorbatsjov valgte ikke å ta i bruk slike autoritære
virkemidler, ingen menneskeliv skulle gå tapt ved statens direkte
inngripen, slik det gikk i Kina noen år etter under opprøret på den
himmelske freds plass. Det mener jeg var en klok beslutning av Gorbatsjov,
men den innebar også at den latente og opphopede vestligorienterte
galskapen i Sovjetunionen fikk slå ut i full blomst med alle de kaotiske
utslag det har gitt seg de senere åra. Men denne utviklingen betyr ikke på
noen måte at det sosialistiske prosjektet har tapt, slik Kåre Willoch og
KVJ vil ha det til. Tvert om, Gorbatsjovs ansvarlige og humane linje og
dagens russiske kaos legger grunnen for nye og bedre globale forhold ut i
det neste 20. århundre. Mitt poeng er at vi gjør best i å være klar over
dette, og ta i bruk de nye mulighetene som den kalde krigens avslutning
gir. KVJ`s poeng er at vi ikke skal tenke på denne måten. Hvorfor ikke,
KVJ? Det skylder du meg et svar på, istedenfor alle disse evindelige
tendensiøse fornærmelsene du kommer med.
vennig hilsen Sigurd Lydersen