Re: AMAZING!
Sigurd Lydersen (sigurd.lydersen@easteur-orient-stud.uio.no)
Mon, 06 Jul 1998 11:49:06 +0200
At 12:44 20.06.98 +0200, you wrote:
>At 18:59 19.06.98 +0200, Lydersen wrote:
>
>>>Men hvem HER har fremsatt denne påstanden. Navn, dato sitat, takk. Hvem HER
>>>argumenterer du imot?
>>
>>Ingen har vel påstått akkurat dette. Det var bare noe jeg sa for å få deg
>>sint, KVJ, akkurat som du ble.
>
>Lydersen serverer nok en gang seg selv på et sølvfat. Argumentasjon er det
>ikke antydning av i slikt, og det taler vel sitt klare språk til de som
vil se.
>
>>>>Stalin var ikke sterk nok til å utfordre Hitler-Tyskland,
>>>
>>>Men det var jo heller ikke det Churchills borgerlig-demokratiske England i
>>>1940 som måtte betale for Chamberlains dumheter presis som Sovjet betalte
>>>for Stalins. Ei heller motstandsbevegelsene som heroisk satte i gang rundt
>>>om på tross av Stalins direktiver var sterke nok til å utfordre Hitler. De
>>>prøvde likevel. Stalin var ingen revolusjonær og ikke engang en halvgod
>>>demokrat eller en snedig borgerlig republikaner. Han var en ussel bøddel
som
>>>representerte en rå og primitiv statskapitalisme i en barbarisk tid. Han
>>>prøvde ikke på å utfordre, han var en feig, paranoid og redd stormannsgal
>>>diktator, feig, samvittighetsløs og maktglad som en annen Marskall Petain
>>>eller andre som så fram til en fredet framtid i ly av og samarbeid med
>>>nazismen og som kun ble reddet av Hitlers irrasjonelle hat og sine
>>>underkuede folks heroisme og uendelige tålmodighet. Stalin var dessuten dum
>>>nok til å tro han kunne vinne den finske eller polske arbeiderklassen for
>>>sitt diktatur ved å trampe deres land under fote sammen med Hitler. Og dum
>>>nok til å stole på Hitler og derfor bli tatt fullstendig på senga i 1941.
>>>Stalin hadde skapt så mye undertrykkelse at selv Hitler i begynnelsen av
>>>invasjonen hilstes som en befrier. Hva kom altså den svake posisjonen av?
>>>Grunnleggende av forestillingen som kun kan oppstå hos en gal herskerkaste
>>>om at "sosialisme" er et slags industrielt statsfengsel som folk må tvinges
>>>og lokkes i med mord og løgn.
>>
>>Ja la oss hate Stalin dere.
>
>Med en solid porsjon ond vilje, og kun hvis man ser bort fra hva jeg ellers
>har skrevet kan mine formuleringer tolkes slik. Jeg trenger vel ikke
>forklare den store ironiker og leserne ellers at det er en grotesk
>feiltolkning. Stalins historisk-politiske dumhet er først og sist uttrykk
>for klassebevisstheten hos den kasten og innholdet i den religiøse
>tradisjonen han representerte. Den er ikke en mangel på intelligens, men en
>politisk sneversynthet som kommer av historiske og personlige
>forutsetninger. Jeg hater ham ikke (som menneske kan jeg snarere se noe
>tragisk i en slik skjebne og bli oppmerksom på hvilke farer som truer enhver
>av oss innefra) men jeg avskyr resultatet av hans politikk: enorme
>unødvendige lidelser og at sosialisme er blitt synonymt med en altomfattende
>overbyråkratisert og ekstremt toppstyrt statshydra, byzantinsk intrigeren og
>umenneskelige forbrytelser i det store flertalls øyne, først og fremst i
>hans eget land. Å vurdere ham som menneske ser jeg på som noe som har den
>største historiske interesse. Man trenger bare studere mannens ansikt for å
>se at han har en annen karakter enn f.eks. Lenin. Stalin var kald og
>beregnende, lynende men snevert begavet som maurflittig intrigemaker og
>maktkonstruktør. Stalin var først og fremst renkespiller og vant på en
>situasjon som begunstiget hans type og på sine motstanderes politiske
>kortsyn og bolsjevismens historiske feiltakelse. Han ble ofte fanget i sine
>egne snarer. Han utviklet seg gjennom den enorme makt han samlet i sine
>hender til sadist og psykopat, noe man også kan overbevise seg om ved å
>studere hans familieliv. Mange sosialister tror det ligger noe spesielt
>marxistisk eller lignende i å se helt bort fra slike personlige egenskaper
>og karakterer, å så å si være prinsippielt uten menneskekunnskap. Samtidig
>deler de ut overfladiske personkarakteristikker i hytt og pine, når det
>passer i "retorikken". En fatal dumhet. Lenin var ikke slik, da han skrev om
>Stalin i sitt testamente, han kunne godt se, hvem han hadde for seg og
>forsto det skjebnesvangre i det, kanskje netopp fordi Lenin var den eneste
>som fullt ut forsto hvor mye som var kommet til å avhenge av hans person,
>etter at han så å si var trådt i zarens sted med en partimaskine som langt
>mer var innrettet på å lystre hans ordrer enn på dyptloddende debatt og
>analyse. Lenin var en dyktig (men høyst feilbarlig) politiker med et helt
>annet format enn Stalin, selv om denne også på sitt begrensede felt var
>uovertruffen og lynende intelligent. Det er selvfølgelig ikke Stalins
>psykopati som skaper det stalinistiske system, det kunne nok ha utviklet seg
>noe lignende under andres ledelse, men da ikke helt det samme,
>personligheten spiller en rolle. Den russiske histories tyngde, systemets
>utvikling og bolsjevismens svakheter ("sentralkomiteen er ufeilbarlig")
>gjorde det mulig at netopp en slik personlighetstype kunne få drive sitt
>spill uhemmet og med skjebnesvangre følger, at Ivan den Skrekkelige og de
>verste Zarerne kunne få en historisk gjenganger i sosialistisk forkledning.
>Når folk ikke vil se slike ting, beviser de bare, hvor verdensfjernt det
>tankespinn er, de tror er politikk. Tenk bare på betydningen av Churchills
>personlighet kontra Chamberlains. Lenin utnyttet den revolusjonære tumulten
>til en pyrrhosseier for bolsjevismen, Stalin ledet fullendelsen av omslaget
>til nederlag og konstruksjonen av en ny undertrykkelsesform som gradvis
>tilpasset de russiske særtrekk til kapitalismen. Stalin er først og fremst
>den ledende konstruktøren av et særegent kapitalistisk undertrykkelsessystem
>selv om han selv var overbevist om å handle til sosialismens fremme.
>
>>>La oss anta, at Hitler først hadde angrepet en la oss si bare
>>>halvdemokratisk Sovjetstat med en politisk kritisk og våken arbeiderklasse
>>>og med en ulmende kommunistisk-sosialdemokratisk motstandsbevegelse i
>>>Tyskland, med voksende lignende motstandsbevegelser i andre land, med sterk
>>>sympati fra engelske, franske arbeidere? Hva hadde det ført til? Mitt tip
>>>er, at så hadde vi ikke sittet her i dag og fortsatt kranglet om futilt
>>>vrøvl til forsvar for en død herskerkastes dinosauriske politiske
>>>forbrytelser i en verden på rask vei mot rabiat markedsgalskap, økologisk
>>>sammenbrudd og modernisert fascisme. Så hadde vi hatt mere inspirerende
>>>problemer.
>>
>>Du skulle egentlig ha likt det, ja KVJ, at Hitler straks kastet seg over
>>det uforvarende Sovjetunionen slik at de kunne ha møtt de japanske styrkene
>>i Sibir og så fått realisert sitt verdensherredømme. Jeg må innrømme at
>>tanken pirrer meg også. Men det er fordi jeg er germaner som deg KVJ. Men
>>vår mann, Adolf Hitler, var ikke så smart dessverre, og før han skjøt seg
>>så innrømte han den germanske rasens underlegenhet i forhold til den
>>slaviske. Det er derfor jeg studerer russisk, det er i selvforsvar mot det
>>som må komme.
>
>Lydersens retorikk skiller seg her igjen ut ved å være uten humor og med
>bevisst feillesning pådutte meg en nazistisk drøm om seir for en av de få
>forbrytere i historien, som overgår Stalin.
>
>Bak dette firkanta sludder ligger dessverre at Lydersen ser alt svart-hvitt
>ut fra sin stalinistiske religiøse retorikk, han fanges inn av sine egne
>illusjoner og jeg og andre blir til onde trotskister og kommunisthatere som
>egentlig er fascister - den gamle stalinistiske løgnen igjen, det gamle
>forsøket på å true oss kjettere inn i folden eller jage oss i armene på
>fienden. Jeg vil anbefale Lydersen å se den russiske filmen "Gå og se", hvis
>han da ikke allerede har sett den. Den framstiller helt fantastisk og med
>full russisk intensitet det overmenneskelige vanvidd som utspiller seg under
>den annen verdenskrig på russisk territorium; gjennom filmen avspeilet i en
>gutts ansikt som blir flere tiår eldre på få år. Filmatiseringen av Väinö
>Linnas "Ukjent soldat" (den filmen fra ca. 1985) er også god, spesielt en
>scene, hvor russerne "heltemodig" skyter en retirerende finsk kolonne av
>sårede og lemlestede helt i filler for så til sist å reise et banner med
>påskriften "finske arbeidere, slutt dere til den seirrike sosialismen", noe
>som selvfølgelig sterkt frister de siste døende finske proletarer der de
>ligger med "sosialistiske" kuler i kroppen. Eller les Linnas roman, Linna
>var kommunist. Les Solsjenitsyn. Victor Serge. Deutschers Stalinbiografi.
>Jeg tror det største problemet for Lydersen og andre som sitter fast i
>stalinistiske myter er deres manglende innlevelse i historien, den manglende
>forståelse for, at historien er mangfoldig, er kjøtt og blod, er
>menneskeskjebner, er liv som ikke er et skyggespill på huleveggen fremkalt
>ved platonske ideers sol slik man dessverre lett tror i ung alder. Som
>Brecht har sagt: "den lærende er viktigere enn læren". De enorme lidelser
>stalinismen var forbundet med for millioner av mennesker kan ikke
>rettferdiggjøres ved henvisning til en ideologi og dens overlevelse, eller
>til industralisering og kommende slekters evige lykke (som ennå ingen har
>sett noe til). De kan i det hele tatt ikke rettferdiggjøres, hvis man
>samtidig vil kalle seg sosialist uten å gjøre begrepet til uttrykk for en
>grotesk schizofreni.
>
>Vh. Karsten Johansen
Hei igjen KK-forum!
Beklager så mye avbrekket, jeg var nemlig i forrige uke på seminar ved det
nye norske universitetsenter i St. Petersburg, med et pent knippe norske,
finske og russiske professorer og studenter. Temaet var "The
environmentalist challenge of science and politics", rimelig aktuelt i våre
dager. Og jeg dro dit med mine studier i den sovjetiske
vitenskapsfilosofien og debatten med den norske venstresida her på KK-forum
i bakhodet. Det er da det er gøy å være student.
Jeg har ikke tid til å gi en fullstendig rapport fra dette seminaret her på
KK-forum, bare forsøke å peke på hovedlinjene i det som utviklet seg. Min
spesielle misjon på dette seminaret ble å heve fram det tradisjonelle
sovjetiske perspektivet i denne postmoderne/postsovjetiske konteksten. Da
kom min erfaring fra NKP godt med. Ved å gi en fremstilling av meg selv
hvor min fascinasjon for sovjetfilosofien hadde resultert i at jeg faktisk
hadde gått inn i Norges Kommunistiske Parti, hvor jeg aktivt hadde
argumentert for mitt syn inntil jeg fornylig ble ekskludert for
ukameratslig opptreden, så tok jeg noe av brodden av de sterke politiserte
antisovjetiske sentimentene ved seminaret, og oppnådde en viss
intersivilisatorisk kontakt med de sterkt kritiske russiske studentene.
Dersom jeg hadde fremstått som tradisjonell troende gammelkommunist, tror
jeg ikke kontakten ville blitt like god.
Videre fikk jeg mulighet til å fritte ut en amerikansk historieprofessor
tilstede på seminaret, en tidligere sovjetolog, som forsøkte å benekte at
det i Sovjetunionen eksisterte en offisiell positivismekritikk. Denne
kjensgjerningen er tydligvis en svært så kontroverisell sådan, og jeg satte
hardt mot hardt, og nektet plent å snakke med vedkommende. Slik oppstod det
en viss dialektisk spenning mellom oss, som, jeg tror, fikk sin forløsning
da det gikk opp for meg og jeg fikk gjort det klart for ham at han med
denne sin benektelse av virkeligheten i realiteten hadde falt sammen som
Sovjetunionen.
Disse detaljene fra St. Petersburg workshop 98 er kanskje ikke så greie å
få tak på for uinnvidde, men konklusjonen fra dette seminaret må bli at et
redelig og vitenskaplig forhold (mest mulig verdinøytralt) til moderne
russisk historie, altså Sovjetunionen, er en forutsetning for at det kan
utvikles vennskaplige og holdbare kulturelle, økonomiske og akademiske
forbindelser østover. Og da må vi dessverre fordøye Stalin, skjønner du
KVJ. Men ære være deg for din historiske samvittighet.
vennlig hilsen Sigurd Lydersen