For å friske på hukommelsen, mitt spørsmål var langt mer presist:
""Mathias Bismo er selvfølgelig en oppriktig og ærlig fordømmer av
konsentrasjonsleire, gasskamre og deportasjon under fascismen. En del, ikke
alle, men noen av de samme elementene, ble brukt av den sovjetiske staten
under Stalin. Bismo er usikker på om det bør fordømmes. Under hvilke
samfunnsmessige forhold kan Mathias Bismo tenke seg å godta bruken av slike
terrormidler mot egen befolkning - over lang tid, uten krigstilstand?""
Jeg ser at Bismo regner deportasjon til konsentrasjonsleire - over lang tid
- som en egnet avstraffelsesmetode hvis en proletarisk statsmakt trues av
indre fiender. (Når kan ikke det hevdes å være tilfelle?) Humanismen kan
til tider være sosialismens fiende, mener Bismo. For min egen del vil jeg
bare avslutte med å takke for et avklarende svar, og legge til et inderlig
håp om at jeg aldri skal få oppleve et proletarisk eller sosialistisk
regime med så liten legitimitet i sin egen befolkning at det må ty til
deportasjon til konsentrasjonsleire NB! over lang tid! for å beholde
makten. En revolusjon er intet teselskap, neivel, men hva er hensikten hvis
revolusjonen skal resultere i et kontinuerlig blodbad? Er det et irrelevant
spørsmål for unge revolusjonære?
Velbekomme.
vennlig hilsen
Arne Eriksen
Postboks 937
9001 Tromsø
e-mail: arne@trollnet.no
tlf. +47 77687034