Re:_Nå_igjen=3F
Mathias Bismo (bismo@online.no)
Mon, 06 Jul 98 00:47:23 PDT
>
> Nå igjen? Unnskyld, men hvor har jeg sagt at du eller andre skal miste
> jobben eller lign.? Har jeg oppfordret til å støtte Håkon Lie og POT? Det er
> dere, som har mere enn antydet at det var forståelig og rimelig med politisk
> forfølgelse og vilkårlig maktmissbruk mot alle sosialister som ikke lå på
> den korrekte linje. Jeg har nært kjennskap til, hva berufsverbot betyr. Både
> fra vest og øst. Jeg har bedt om at dere for h... tenker alvorlig over visse
> ting, det er det hele.
>
Jeg snakker ikke om jobbforbud. Jeg snakker imidlertid om å ta enhver ting opp i verste mening, om å se og vri på et hvert ord og vendig og så trekke det verste ut av det.
>
> Stemmer ikke. Det som derimot er riktig, er at Krustsjov *forklarte* de
> uhyrlige forfølgelsene han delvis avslørte (han tok f.eks. selvfølgelig ikke
> Bukharin og Trotski med blant de post mortem rehabiliterte) med Stalins
> personlige maktbegjær som dette kom til uttrykk i persondyrkelsen. Krustsjov
> hørte jo til blant Stalins nærmeste i byråkratiet og var medskyldig. Det
> fantastiske er, at maoismen i vest holder fast i denne kinesiske legenden om
> borgerskapet som plutselig dukker opp like netopp i det øyeblikket Stalin
> avsløres og detroniseres ideologisk. Uten å kunne se det absurde i å
> forbinde en borgerlig omveltning med en lempelse av undertrykkelsen av
> folket og kalle det forutgående mye brutalere regimet sosialisme.
>
Her kommer "arrestasjonen" til syne igjen. Selvfølgelig tror ikke dagens vestlige maoister eller marxist-leinister at borgerskapet plutselig dukket opp i 1956. Å snakke om datoer er en blindvei, enten man sier og skriver 1921, 1927, 1956, 1985 eller 1991. Det som for meg er det sentrale er drivkreftene. Og disse kom selvsagt før 1956. Sammenrøringen av parti og stat la grunnlaget for et byråkrati. Den manglende kontinuteten mellom "gutta på gølvet" og fabrikkledelsen la grunnlaget for et industriborgerskap. Dette sammen med Stalins påstand om at det ikke lenger var antagonistiske klassemotsetninger i Sovjetunionen, la grunnlaget for Krustsjovs "kontrarevolusjon". Jeg tror imidlertid ikke at denne i seg var avhengig av Krustsjov som person. Enver Hoxha beskriver i detalj i sin bok "Hrustsjovitterne" (dansk overs.) om maktspillet i partitoppen etter Stalins død. Dette var et spill melom et utall "epigoner" hvor noen vant og andre tapte (Berija, Molotov). Allerede på 30-tallet var landet
kommet inn i en prosess der veien var staket ut ganske klart. Det kunne man selvsagt ikke forutsi på det tidspunktet, men er noe vi bør lære av i dag. Videre gjorde industrialiseringsprosessen Stalin til en første propagandist for "fredelig sameksistens". Spillet som kom i forbindelse med Stalins død, kan slik sees på som en overgang fra kvalitet til kvantitet. No blame on Krustsjov - han var bare en brikke.
>
> At det ikke vil forekomme undertrykking under sosialisme har jeg ikke
> påstått, bare at den ikke er naturnødvendig og at den bør begrenses så mye
> som overhodet mulig og ikke gjøres til en dyd av nødvendighet. Hvorfor i
> allverden skal folk kjempe for sosialisme, hvis de bare har utsikt til
> større undertrykkelse?? Undertrykkelse i det uhyrlige omfang den hadde under
> Stalin kan umulig forbindes med sosialisme uten å forvandle dette begrepet
> til sin rake motsetning og karikatur. Og hør nå her: folk ble dømt på
> anklager om å ha "puttet spiker og glasskår i folkets smør", for oppdiktede
> "jernbanesabotasjer" osv. "Trotskistene" ble dømt for å delta i Trostskis
> angivelige konspirasjoner med Hitler på møter som aldri kunne ha funnet sted.
>
Hvorfor folk ikke skulle kjempe for sosialisme hvis det fører til verre vilkår? Beretninger fra vanlige folk, utenfor hæren og partiapparatet, gir et klart inntrykk av at det ble bedre. Men selvsagt var også bolsjevikene preget av sin samtid. Selvsagt lå det igjen rester fra tsar-regimet. Men relativt fikk folk et bedre liv.
>
> Hvorfor dog alle disse uhyrlige løgnene hvis alt det dreide seg om var
> "borgerskapet og dets medløpere" som prøvde å gjøre opprør og styrte
> sosialismen? Hvorfor så ikke bare legge sakenes fakta frem og dømme de
> skyldige? Og mener du virkelig at "borgerskapet og dets medløpere" omfattet
> millioner av mennesker i datidens Sovjet? Da blir det jo enda mer rart at
> det skulle ha vært et sosialistisk samfunn, at det var mulig "uten at det
> endret klasseforholdene" og statsmakten.
>
Stalin skrev i 1931 en artikkel som het "Svimmelhet av fremgang". Her kritiserte han lokale kommisjonærer for å overdrive tvangskollektiviseringsprosessen. Noe lignende kan kanskje sies om Moskva-prosessene, selv om Stalin selvsagt også hadde en betydelig rolle her. Det er imidlertid, påpeker Åsmund Egge i sin Sovjet-historie, ingenting som tilsier at at Kirov ble drept av Stalin-systemet. Og det er heller ingen tvil om at Sovbjetunionen var kringsatt av fiender, også med medspillere internt i landet. Men nettopp disse forholdene kan ha medvirket til at prosessene fikk det omfanget de fikk.
>
> Kan du forklare, hvorfor og hvordan sosialistisk politikk skulle være helt
> uavhengig av moralske vurderinger? Har den intet normativt innhold men er
> bare avledet vitenskapelig av de objektive forhold? Det blir ekstrem
> historiedeterminisme og elitisme. Og hvorfor er det da så vanskelig å få
> gjennomslag for denne objektive nødvendigheten?
>
Jeg hevder ikke at sosialistisk og kommunistisk politikk ikke skal ha et moralsk innhold. Men jeg mener det politiske er overordnet det moralske. Skal man velge mellom sosialisme og humanisme, er jeg ikke i tvil om at jeg ville valgt sosialisme. Under kapitalismen er jeg selvsagt tilhenger av humanisme, og også under sosialismen, så lenge den ikke går på bekostning av dette. Mer er det ikke jeg hevder.
>
> Som sagt adskillige ganger før: så har du lest mine tidligere innlegg meget
> dårlig. Lengere opp i ditt innlegg her beskylder du meg for å være
> "førmarxist og populist". Var Trotski også det? I så fall et nytt og
> originalt synspunkt. Men Marx var jo heller ikke marxist, ifølge ham selv,
> og her står jeg på Marx' side. Jeg har gjentatte ganger forklart, at jeg
> ikke er trotskist og begrunnet det, men det overser du bare fordi det ikke
> passer i din "argumentasjon". Det er ikke mulig å diskutere på slike
> premisser.
>
Jeg falt noe ut av sammenhengen fordi det tydeligvis var gal klipping fra KVJs side. Men med populist, det er kanskje et litt galt ord å bruke i en slik sammenheng, men, så mener jeg at KVJ uttrykker synspunkter som umiddelbart virker mer tiltrekkende enn marxismen-leninismen. Når jeg skriver før-marxisme, så betyr det at KVJ nettopp gjør dette på samme måpte som de utopiske sosialistene og "verdensforbedrerne" gjorde. Når jeg skriver trotskisme, så gjør jeg det fordi det er det populære betegnelsen på KVJ synspunkter. Men selvsagt, Trotski hadde mer innabords enn som så...
---
Mathias