Eriksen spør meg under hvilke forhold man kan godta ulike avstraffelsesmetoder. Jeg svarer: I tilfeller der en proletarisk statsmakt trues av ytre eller indre fiender, står den i sin fulle makt til å tilintetgjøre den, om nødvendig fysisk. Det kan selvsagt gjøres på ulike måter. Jeg tror ikke sosialisme handler om genuin humanisme. Tvert imot kan humanismen til tider være sosialismens fiende. Sosialisme handler rett og slett om genuin sosialisme, om proletariatets erobring av statsmakten og nasjonen. Og i den forbindelse er det naivt å tro at det ikke vil være behov for ganske inhumane metoder for å sikre dette. En revolusjon er ikke et teselskap.
Det sentrale spørsmålet om Sovjetunionen mener jeg blir de reelle forholdene for de dømte. Der har Stalin en ganske stor svineflokk på skogen. Et moment er selvsagt den kritiske forfatningen Sovjetunionen var i på den tiden. Det kan imidlertid ikke brukes til å forsvare - i beste fall til å forklare. Jeg tror imidlertid ikke at såvidt viktige deltakere i sosialismens oppbygging som for eksempel N. Bukharin eller K. Radek var skyldig i forhold til det han ble dømt for. Men noen av de som ble dømt under Moskva-prosessene, var kanskje skyldige i det de sto tiltalt for.
Dette er imidlertid to spørsmål, og jeg forsøker å begrense meg til det siste i det jeg skriver. Forsøker, men klarer kanskje ikke helt...
--- Mathias Love and hugs