> Min tolkning, som kommunist og lfrer, av dette begrepet(ansvar for
>egen lfring, L.A.s kommentar), er at vi tar elevne pE alvor, at vi
>stoler pE massene, i dette tilfelle elevene.
"Ansvar for egen lfring" er i utgangspunktet et flott begrep. Tar vi
begrepet ut av sin sammenheng, altse reform 94, blir det kjempebra!
Men det er ikke alltid ting er like bra i virkeligheten som pe papiret,
og i det skyldes nok ikke i sfrlig grad late lfrere...
Ner en skoleelev begynner pe videregeende, oppdager han snart en ting:
Pensum er stort, og lfreren bruker KORT tid pe det. Et av de store
problemene med reform 94 er den altfor store lfreplanen.(Snart blir det
et problem for grunnskolen ogse, sevidt jeg har skjxnt?) Lfreplanen er
stor, tiden er derlig og presset er hardt. Ja, tida er faktisk se derlig
at lfreren faktisk ikke har noensomhelst mulighet til e fxlge opp
elevene... For at undervisninga i det hele tatt skal greie e nfrme seg
mel innen eksamener og slikt, se me lfreren legge opp timene pe en
relativt upersonlig "foredragsmetode" og i tilleggg er klassene
overfylte. For elever med stor kunnskapsmengde og arbeidskapasitet ger
det greit. For dem er det stort sett positivt e jobbe aleine. For elever
med lfrevansker i enkelte eller alle fag, blir problemet enormt. Eleven
fer liten eller ingen oppfxlging. Mange ger gjennom skoleeret uten e
lfre noenting i forskjellige fag.
>Og jeg, som ungsdomsskolelfrer, mener at elevne absolutt skal vfre >med
pe e BESTEMME. Og da mener jeg bestemme viktige saker som anger
>Hvis man gj=r det slik, og noen av oss gjxr det, og i tillegg legger
>til rette for tilpassa opplfring slik som Kai Brethen snakker om, >kan
vi innafor det skolesystemet vi har idag lage en brukbar skole. >Vel e
merke
>hvis vi gir eleven avgjxrende makt og inflytelse.
Avgjxrende makt og innflytelse. Flott at du sier det. Det som er viktig
e huske pe er at ihvertfall i videregeende, se har eleven absolutt ingen
makt over undervisninga. I teorien. Det er klart det fins lfrere som
bryter regelene, men mange lfrere kvier seg for det. De fleste lfrerne
mine fxlger ihvertfall pensum som en hellig bok... Og jeg tror ikke det
er av vond vilje.
En god skole, det er en skole der elevene og lfrerne tar hverandre pe
alvor, og samarbeider. Og der undervisninga legges opp etter elevenes
behov, ikke den "hellige boka"(lfreplanen)
Det vil alltids finnes ildsjeler som Gunnar, som bryr seg mer om elevene
sine enn om alle de forskjellige papirer...
Men for at andre lfrere skal ta opp den treden, tror jeg lfrere me
stimuleres til kreativ og behovsretta undervisning. Og da me hele
skoleplanen revolusjoneres...
>Har ikke merket se mye til RU i denne kampen for mer elevmakt. Kan
>noen gi meg strelende eksempler pe hva RU har oppnedd pe skoler der de
er??
Tja. RUs arbeid har variert veldig fra skole til skole. Men pe skoler
der det er mange RUere som har klart e fe posisjoner i elevred o.l., har
RU'ere, i samarbeid med andre elever, sjxlsagt, ihvertfall greid e
stille endel krav som elevene har slutta seg opp om. Sandefjord vgs. er
et godt eksempel pe en skole der man har ihvertfall har greid e lage
endel brek... Uten at RU skal fe hele fren, har RUere ihvertfall hvert
en viktig drivkraft. Nxkkelen i slike kamper er e ta opp saker som
elevene bryr seg om. Er det ikke dasspapir pe doene? Javel, da stiller
man krav om dasspapir pe doene!!! Sme ting, javel, men det viktigste er
e engasjere elevmassene... Da nytter det ikke altfor mye med store
ord....
Ellers se er det riktig at RU har drevet for lite med skolekamp den
siste tida. Men ne har vi vedtatt interessekamp som hovedprioritering,
noe som prega verleiren til Oslo Rxd Ungdom, og i enda stxrre grad vil
prege sommerleiren ver (Tjellholmen 27.juli-2.august), der vi har valgt
skolekamp som hovedtema, og vil ha masse seminarer om skolen og
revolusjonfres rolle i kampen for elevers interesser... Se det kommer
seg, det kommer seg!!! :)
>Se en annen sak. Hvorfor engasjerer ikke venstresida seg i kampen mot
>"elevbedrifter"? RV og RU har ikke engang uttalt seg om det, og KK >vil
ikke skrive om det. Den uttalte melsetiinga for slike bedrifter >er at
de skal produsere varer for et marked. Graden av suksess >meles i
oppnedd profitt.
Ne er jeg faen ikke sikker pe hva Gunnar mener engang, og det er
flaut... Snakker du om bruk av elever som velger praksis i
ungdomsskolen, eller snakker du om noe som berxrer elever i yrkesfag?
(Som en uforbedrelig teoretiker kan jeg dessverre ike se mye om noen av
delene...)
>Med revolusjonfr hilsen
>En gammel, men langt fra oppgitt lfrer
>Gunnar
Revolusjonfr hilsen
en ung og radikal elev
Lars Akerhaug
______________________________________________________
Get Your Private, Free Email at http://www.hotmail.com