Jeg har framført mine fakta, mine argumenter og min
analyse på fiksjonsvold siden høsten 1996. Alt er arkivert her på KK-forum:
Ingen av mine vesentlige ankepunkter er besvart av de som er uenige med
meg. Nederst oppsummerer jeg spørsmål som har stått ubesvart i over et år nå.
Kulås velger igjen, akkurat som de andre, å ikke snakke om temaet, men om
min person. En hersketeknikk som blir ekstra frastøtende fordi den pakkes inn
i mjukt, kvinnelig innpakningspapir. Den er heller ingen ny oppfinnelse i
norsk debatt.
>Kritikken til Trond Andresen har mange viktige punkt og interessante
>innfallsvinklar. Noko er eg samd i -anna ikkje.
Men å si noe mer om dette, det kan eller vil du ikke? Vi får allernådigst
beskjed om at du har meninger, men de holder du for deg sjøl.
Pytt, du er jo bare filmansvarlig i Klassekampen!
>Eg skulle gjerne sett at
>dette kunne ha vorte eit reelt ordskifte med mange innspel, men eg meiner
>tonen i innlegga (særskilt på KK-forum) er slik at mange kvier seg for å ta
>del i det.
Ja, det er klart. Debatt i KK og her på forumet må ikke være for frisk
eller polemisk. Det kunne jo til og med bli engasjerende å lese! Nei, da er
det noe annet med de *nåværende* og *fengende* kultursidene i KK og den livlige
ideologiske debatt som pågår der! La oss for guds skyld ha tante Sofies bøtte
med kaldt vann stående klar, sånn at ethvert forsøk på å tenne ild på KKs
kultursider slukkes i utgangspunktet. La oss sørge for at alle debatter føres
innafor de rammer og forskrifter som terapeutene foreskriver:
>Dette trur eg ikkje er så mykje for at folk er redde for å
>forsvara kva dei står for, men av di mange oppfattar tonen som brautande og
>useriøs. Dette overskuggar det som er seriøst av innhaldet i ordskiftet.
"Ordskifte"?? Det er ikke noe ordskifte når den ene sida omhyggelig på tross
av ørten konkrete, omfattende argumenterte utfordringer, unnlater å ta opp
temaet, og fortsetter og gnage på min person. Intellektuell fallitt.
Og KJEEEEEEDELIG. I et og et halvt år.
>Eg vil sjølv gjerne halda fram ordskiftet i avisa.
Ja, gjør det. Det er din tur. Du har jo knapt svart på noe av det jeg har framført.
>I ei tid med så lågt
>ideologisk nivå på dei fleste ordskifte, er det godt for nokon å ein kvar å
>bli utfordra på kva ein tenkjer og -skriv, men vegen til å få folk til å ta
>opp utfordringa går ikkje gjennom å drita dei ut.
"I ei tid med så lågt ideologisk nivå på dei fleste ordskifte", er det viktigste å
starte alle diskusjoner med å diskutere debattstilen.
Jeg skriver ikke mer om fiksjonsvold, ideologi og verdensanskuelser
hverken her eller i KK, før noen tar seg bryet med å svare
på de ubesvarte punkter som følger nedenfor.
Ellers foreslår jeg følgende: Organiser en treparts telefonsamtale med
undertegnede, en volds-estetiker og en KK-journalist. Ta diskusjonen opp på
bånd, skriv den ut mer eller mindre stenografisk og kjør den over en til to
kultursider. La dette være et forsøk på å tenke nytt innimellom alle de
rituelle pliktløpa med teater- og konsertanmeldelser.
Kjør andre kultur- og ideologidueller med andre personer og temaer,
etter samme oppskrift, seinere.
Trond Andresen
***********
Liste over noen punkter som er ubesvarte etter over ett års debatt her og i
avisa KK (ispedd brokker av tidligere innlegg fra meg):
HVA MED DEN FAKTISKE FRAMVEKST AV AKADEMISK
OG INTELLEKTUELL BEGEISTRING FOR VOLD SOM ESTETIKK?
HVORFOR HAR DETTE SKJEDD, OG BØR MAN HA EI HOLDNING
TIL DETTE?
...(De) unnlater å gå inn på den meget
tydelige utviklinga vi har hatt de siste ti åra med at vold som
underholdning ("fiksjonsvold") er blitt "in" i akademiske, intellektulle,
kunstneriske miljøer.
HVORFOR AVSTÅR SÅKALT RADIKALE FILMSYNSERE
FRA *ENHVER* KRITIKK AV DET
ØKENDE OMFANG OG DEN ØKENDE
GROVHET I VOLD I BILLEDMEDIER?
HVORFOR SKAL VENSTRESIDA OVERLATE
KRITIKK AV DENNE UTVIKLINGA TIL KRISTELIG
FOLKEPARTI? HVORFOR ER DET EN PROGRESSIV
UTVIKLING MED STADIG HARDERE, OG STADIG MER,
UNDERHOLDNINGHSVOLD?
HVA MED KYNISME OG ESTETISERING AV ELENDIGHET SOM
BEKVEMT TILFLUKTSSTED FOR INTELLEKTUELLE NÅR
VISJONENE HAR MISTA GLANSEN?
...(De) greier ikke å se noe annet
enn den reint *tekniske* utviklinga: "Først kom kinoen, så TVen, og nå
interaktive dataspill. Folk er alltid redde for nye ting". Men dette dreier
seg ikke primært om teknikk, men ideologiske og politiske konjunkturer. Vi
så det ved slutten av forrige århundre, hvor de intellektuelle mista trua på
folkeopplysning, nasjonsbygging og ei bedre framtid, og valgte seg
depresjon, alkohol og navlebeskuende pessimisme (denne strømninga blei kalt
"fin de siecle" - "århundrets slutt"). Vi ser det igjen i dag: Kapitalismen
har få begeistra tilhengere blant de intellektuelle (i motsetning til på
80-tallet), samtidig virker sosialismen og lignende alternativer
totalt urealistiske. Verden framstår som kaotisk, meningsløs og grusom. Da
synes det formålsløst å bruke krefter og energi på samfunnsendring. Det er
bedre å svømme med strømmen. Ja, faktisk er det slik at hvis man fokuserer
på det reint estetiske, så er dagens elendighet en *god* ting -- i det
minste for det velbergede mindretall av verdens befolkning. Verden blir
nemlig langt mer underholdende, fargerik og mangfoldig når den er full av
uløste konflikter, krig og grusomhet.
HVORFOR LATER MAN SOM AT KRITIKERNE MENER AT *ALLE* BARN
BLIR PÅVIRKA AV FIKSJONSVOLD, NÅR DE FAKTISK ER ENIGE MED
FORSKERNE I AT DETTE ER SKADELIG FOR EN UTSATT *MINORITET*
AV BARN OG UNGE?
...Dette "løser" kultur-nihilistene elegant ved følgende tjuvtriks:"Forskning
viser at de fleste barn ikke blir kriminelle eller voldelige av
videovold/dataspill". Men hva med minoriteten av unge som faktisk blir
påvirka i denne retninga -- dette *også* bekreftet av forskning?...
HVORFOR FUSKER MAN MED FORSKNINGAS KONKLUSJONER,
("forskerne er uenige om at vold i billedmedier påvirker")
NÅR DET ER EN DOMINERENDE OPPFATNING BLANT FORSKERE
OM AT *DEN UTSATTE GRUPPA* AV BARN OG UNGE PÅVIRKES?
...University of New South Wales i Sydney hadde (nylig) besøk av Dale Kunkel,
amerikansk professor og en av forskerne bak den respekterte "National
Television Violence Study". Dette er fra The Sun-Herald, 29.mars, hvor
Kunkel snakker om barn og fiksjonsvold, og hva han mener er de siste
konklusjoner fra forskning på dette:
>There was "an unshakable consensus" that long-term exposure to
>TV violence contributes to three types of harmful effects, he said:
>
> - Learning aggressive attitudes and behaviour.
>
> - Desensitisation or increased callousness towards victims of violence.
>
> - Exaggerated fear of becoming victimised by violence.
>
"Desensitisation" betyr vel noe sånt som
"avtagende innlevelsesevne (empati)"
"Callous" betyr "forherdet, følelseskald"
"Unshakable consensus" (= "definitiv enighet") er interessant, tatt i
betraktning alle som sier at det ikke er mulig å si noe særlig definivt om
dette.
HVORFOR LATER MAN SOM DET IKKE FINNES BARN MELLOM
5 OG 19 ÅR?
Et annet tjuvtriks er dette:"Selvsagt bør ikke en 5-åring få se Reservoir
Dogs av Tarantino. Men vi må kunne forutsette at moderne
voksne mennesker ...osv.". Indirekte sier kultur-nihilistene her at *det
finnes ingen mennesker mellom 5 og 19 år*! For ENTEN er du et lite lett
påvirkelig barn som åpenbart må beskyttes, ELLER så er du voksen, robust og
upåvirkelig av slikt. De ser kjekt og greitt bort fra at det foregår en
kontinuerlig og langvarig sosialiserings- og oppdragelsesprosess mellom
disse ytterpunktene.