I dagens KK prøver filmmedarbeider Guri Kulås å redegjøre for Klassekampens
redaksjonelle syn(??) på utviklinga med økende fiksjonsvold i billedmedier.
Innlegget hennes er vedlagt i sin helhet. I denne omgang et spørsmål og en
kommentar til Kulås, som bl.a. annet sier:
>I denne avisa blir medievaldordskiftet
>til dømes nytta til å
>føra kamp mot ålemenne idéar
>og haldningar hjå sjølvdefinerte
>motstandarar, på ein
>måte som held motdebattantar
>vekk frå spaltene.
For det første: Hadde det ikke vært litt mindre feigt å nevne de(n) angivelig
"ansvarlige" for dette ved *navn*? Spesielt siden han faktisk hadde en fyldig
kommentar om temaet i avisa sist fredag? Er det ikke litt ynkelig med sånne
hentydninger, Kulås - ikke minst i ei avis som Klassekampen? Og hva er det
ved min kommtar på fredag - konkret - som er uhederlig, eller for brutalt
for mine meningsmotstandere? (Forøvrig: Hvordan har det seg at slike
personer som synes hard fiksjonsvold er topp, er så mye mer sarte enn alle
andre når det gjelder å delta i en vanlig skriftlig avispolemikk? Jeg ser to muligheter:
Enten at de *er* særskilt følsomme, slik som Kulås antyder.
- Eller at de frykter at de vil ha vansker med å vinne fram med sitt syn i fri
diskusjon på like vilkår).
For det andre: Debatten mellom meg, daværende filmanmelder Kari Andresen og
professor Bjørn Sørenssen som starta i januar, slutta ikke fordi andre unnlot å svare
meg, slik Kulås hevder, men - så vidt jeg veit (se under) - som et resultat av at
*KK ikke tok inn et innlegg som Sørenssen hadde sendt inn*.
Jeg purra KK på Sørenssens innlegg:
>Date: Wed, 04 Feb 1998
>To: jon.michelet@klassekampen.no (Jon Michelet),trond.myklebust@klassekampen.no
>From: Trond Andresen <t.andresen@uws.edu.au>
>Subject: Hva med Sørenssens innlegg?
>
>Bjørn Sørenssen skal ha sendt KK et svar til meg i vold-som-estetikk-debatten.
>Se KK-forum,
>
>http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/fra250198/0057.html
>
>Vil dere ikke trykke det, eller har dere rota det bort?
Jeg fikk ikke svar fra redaksjonen.
(Hvis Sørenssens innlegg mot formodning har stått i KK likevel, da slutta debatten faktisk
med hans innlegg! Men da ved en glipp, for jeg kulle gjerne ha fortsatt, hvis jeg bare hadde
sett det i KK. Kan noen opplyse meg om det kom inn likevel?)
Ellers kommer jeg tilbake til Kulås sitt innlegg seinere.
Trond Andresen
***************************
>Den farlege liksomvalden
>Av Guri Kulås
>Valden i media, og
>særskilt den valden
>ein finn i spelefilmar,
>den såkalla fiksjonsvalden,
>har vorte
>syndebukk for både
>kriminalitet og moralsk
>forfall i samfunnet.
>
>Dette er for så vidt noko
>som har følgt massemedia
>så lenge dei har
>eksistert, men no har det nærast
>vorte obligatorisk å følgje
>opp valdssaker i pressa med
>eit spørsmål om kva for film
>illgjerningsmennene såg før
>udåden vart utført.
>Om valdsframstillingar generelt
>fører til valdsbruk i
>røynda, er eit spørsmål som
>interesserer både fjernsyns
>og presse kommentatorar.
>Desse problemstillingane
>gjeld "sjølvsagt" berre for andre
>medie enn dei ein sjølv representerer,
>som til dømes demonstrert
>av TV2s Bjarne
>Berg på Deadline sist torsdag.
>Forma på ordskiftet er i det
>heile ganske vanskeleg å gripa
>av di det eigentleg er fleire
>ordskifte blanda saman i eit. I
>denne avisa blir medievaldordskiftet
>til dømes nytta til å
>føra kamp mot ålemenne idéar
>og haldningar hjå sjølvdefinerte
>motstandarar, på ein
>måte som held motdebattantar
>vekk frå spaltene.
>Medieordskiftet er generelt
>ganske snevert i Noreg. Til no
>har det vore delt mellom dei
>som meiner medievald er skadeleg
>og dei som ikkje meiner
>det er skadeleg og parallellt
>med dette eit ordskifte for og
>mot sensur. Når det gjeld det
>fyrste så er det ingen seriøse
>forskarar som meiner det er
>ein direkte samanheng mellom
>medievald og reel valdsbruk.
>Som det også kom fram
>i intervjuet med Ragnhild
>Bjørnebekk i Klassekampen
>på laurdag, så er det kompliserte
>samanhengar som forklarer
>kva det er som utløyser
>vald. Ifølge studia til Bjørnebekk
>og dei andre forskarane
>ved Politihøgskulen, så fungerar
>medievalden til å stadfesta
>og legitimera ei utviklking
>blant dei unge som er i risikogruppa
>for valdsbruk. Haldningane
>i filmane stadfester
>og legitimerer ei alternativ sosialisering
>og ein identifikasjon
>utanfor vanlege samfunnsnormer.
>Resultata av slike undersøkingar
>vil jo alltid tolkast og
>nyttast ulikt. For dei som skal
>lesa og nytta desse resultata
>for å utforma tiltak mot valdsbruk,
>må det likevel liggja føringar
>i dette som gjer det til
>eit poeng å sjå på andre samfunnstilhøve
>enn fjernsynet og
>videospelaren si plassering i
>heimen. Til dømes kvifor desse
>media har fått den plassen
>dei har i heimen. Forskarane
>på Politihøgskulen har sett på
>oppvekts og skulehistoria til
>informantane. Ein burde vel
>også sjå på meir generelle undersøkingar
>som er gjort om
>samanhengar mellom valdsbruk
>og sosiale og økonomiske
>rammevilkår i samanheng
>med effekten av medievald.
>Særskilt er dette interessant
>sidan det viser seg at den stadfestinga
>av haldningar som
>ungdommar i eit valdelege
>miljø finn i valdsscener på
>film, den gjeld også for andre
>ungdommar. Dei som har hatt
>ei anna grensesettjing i heimen,
>der vald ikkje har vore
>ein del av kvardagen og som
>har haldningar som seier at
>vald ikkje er akseptabel åtferd,
>ser på fikjonsvalden som
>uverkeleg underhaldning eller
>får stadfesta sine antivaldshaldningar.
>Dette kan iallefall
>gje ein peikepinn på at det er
>meir grunnleggjande samfunnstilhøve
>som må endrast
>for å få bukt med valdsbruken
>enn å seia at fjernsyn og film
>har skulda.
>Ein del har reagert på dei
>sterke kjenslene filmskaparar
>og forskarar legg for dagen
>når dei forsvarar filmen i alle
>sine yttringar. Det er vel ikkje
>det annleis enn for andre som
>får arbeidet sitt offentleg uthengt,
>og eg vil gjerne sjå den
>gruppa som ikkje ville ha vorte
>opprørt av å sjå fagfeltet sitt
>redusert til eit liknande nivå
>som i det offentlege norske
>medieordskiftet. På den andre
>sida er det ei kjennsgjerning at
>samfunnsutvikling og ny teknologi
>har gjort biletmedier til
>ein viktigare og større del av
>kvardagen til oss alle. Det er jo
>ein grunn til at forskinga på
>desse områda har eksplodert.
>Biletmedia er eit sterkt medium,
>ikkje minst av di dei er så
>konkrete i si framstilling. At
>dei verkar sterkt på kjenslene
>våre, er då også noko av grunnen
>til at vi fascinerast av dei.
>All påverkand er ikkje god påverknad,
>og det må vi godta
>innanfor råmene til demokratiet.
>Forsvararar av yttringsfridomen
>innanfor film og media
>kan likevel ikkje avvisa dei forskingsresultata
>som blir lagt
>fram, som rører ved alvorlege
>problemstillingar. Dei burde
>heller ta dei på alvor og koma
>sensurkåte politikarar i forkjøpet,
>når dei roser seg av å
>gjera noko med ungdomsvalden
>når dei krev strengare regulering
>av biletmedia.