>Så ikke stikk av KVJ, du har ikke noe sted å gjemme deg. Jeg forstår ikke
>resonnementet ditt. Du hevder at Friedrich Engels ikke mente at
>slavesamfunnet var progressivt.
Een gang til og garantert ikke fler. Jeg skrev:
"Slavesamfunnet" er en grov dogmatisk forenkling av den historiske
virkelighet som spenner fra Egypts faraoner via Athens polisdemokrati over
Spartas militære despoti til de romerske republikkene og keisertiden eller
Skandinavia i vikingetiden. Engels mente
neppe at Caligula og Nero eller soldatkeisernes system var "progressive".
Men der er mellom slike Stalin og Mao hører hjemme. Stalin, Bresjnev, Mao er
eller blir kontrarevolusjonære, Lenin og Trotsky er progressive, tross deres
undertrykkelse. At Stalins ofre var lojale til vanvidd er overhodet ikke
nytt. Les F.eks. P. Broue: "Moskvaprosessene" eller Victor Serge: "En
revolusjonærs erindringer".
Dvs: 1) Jeg er uenig med din tolkning av Engels og andre i at
"slavesamfunnet" er "progressivt" i forhold til - ja i forhold til hva? Det
jødiske "nomade"/bondesamfunn som produserte den religion som seinere
erobret hele romerriket? Og hva er "slavesamfunnet"? Er det den greske
polis? Er det den romerske republikk? Er det det egyptiske faraonrike år
4000 før vår tidsregning? Er sistnevnte "progressivt" i forhold til de
germanske stammesamfunn som erobrer romerriket mot slutten av
soldatkeisertida, godt 4500 år seinere? Hva betyr ordet i så fall? Hvordan
kunne de tilbakestående da beseire et samfunn som var dem overlegent
(soldatkeisernes slavesamfunn) og ut av det skape et samfunn, som var mere
"progressivt" enn slavesamfunnet - føydalismen? Jeg mener det er et sentralt
problem i det velkjente femtrinnsskjema til diahimat ("den historiske og
dialektiske materialisme") at den overhodet ikke klarer å gi svar på slike
spørsmål.
2)Jeg mener Engels, eller ihvertfall hans epigoner (Lydersen hører til dem
man kalder "epigonenes epigoner"), mekanisk overfører et skjema som stammer
fra fra overgangen føydalisme - kapitalisme i Vesteuropa til alle andre
historiske perioder og geografiske områder. Dermed forsvinner det historisk
spesifikke inn i en hegeliansk skjematikks tvangstrøye.
3) Dette problemet kommer ytterligere skarpt fram, når vi ser på
skjematikken ift. overgangen kapitalisme - sosialisme osv. i Russland. Hva
er Russland før revolusjonen? Føydalt? Men det er ikke den vesteuropeiske
føydalismen. Kapitalistisk? Bare lommer av samfunnet. Revolusjonen kalles
"dobbelt" - kapitalistisk-demokratisk og sosialistisk på een gang. Men den
sosialisme som proklameres etter revolusjonen blir aldri noe av - den
degenerer politisk før noe stabilt er skjedd med samfunnets grunnstrukturer
(annet enn oppløsning). Partiets teoretikere stiller oppgaven som å bygge
"statskapitalisme under proletariatets diktatur". Forskjellene mellom dette
og kapitalisme er vanskelige å se, bl.a. fordi "proletariatets diktatur"
bare blir en frase som dekker over vanlig diktatur. Det oppstår en ny østlig
variant av kapitalisme - statskapitalisme, som i de fleste henseender viser
seg den utviklede kapitalismen underlegen, og endelig ved murens fall uten
noen større omveltninger glir over i en syk casion- og gangsterkapitalisme
med de samme herskere som under statskapitalismen. En forfylla tidl.
stalinist blir halvdiktatorisk president og prøver i disse dager å få
utnevnt en scientolog til statsminister.
I denne prosessen gjennom vårt århundre viser det seg at det globale systems
degenerasjon overbestemmer hele utviklingen slik at fenomener som fascisme
og stalinisme viser påfallende parallellitet (selvom de langtfra er det
samme). Vi er inne i en kulturell forfallsperiode a la soldatkeisertiden.
Forfølgelser som minner om kristenforfølgelsene under Nero og
hekseprosessene i senmiddelalderen griper periodisk om seg og når uhyggelige
dimensjoner. Hvis man ut fra et skjema radbrekker hele denne uhyre utvikling
og kaller det "progressivt" at millioner blir myrdet, er man i mine øyne
helt ute å kjøre og man åpner for selv å kunne føre en grenseløst hensynsløs
og forbrytersk politikk bare fordi man mener å kunne kalle seg "progressiv".
Enhver utvikling - dvs. egentlig bare det at tida går - blir "progressiv" i
et slikt skjema. Det er veien til barbariet.
Lydersen:
>Du misforstår meg dersom jeg mener at Stalin rettferdigjøres ved det at
>slavesamfunnet var progressivt til sin tid. Stalin var ikke en slavedriver
>på linje med Caligula og Nero, menneskets verdensanskuelse var en ganske
>annen i første halvdel av vårt århundre etter den sosialistiske
>revolusjonen i 1917, enn i oldtiden. Stalin forviste folk, ikke slaver, de
>var folk i Stalins øyne, de var folk i egne øyne, men det var en forbannet
>hard tid hvor mye stod på spill, hvor det rene ragnarokk ville bre seg
>dersom det brast i noen ledd. Jeg tviler på at KVJ ville ha taklet
>situasjonen noe særlig bedre enn Stalin.
Hva jeg ville ha kunnet stille opp er helt uinteressant, jeg er ikke
kandidat til posten som sovjetleder i 1923. Det vesentlige er, at det fantes
andre folk, som helt sikkert ville ha kunnet følge en annen kurs enn
Stalins. Historien er ikke predeterminert. Hvis alle de myrdede var "folk" i
Stalins øyne må man si, at det ikke hjalp dem særlig mye. Uansett vil vi
aldri få svar på hva som foregikk i mannens eller hans politiske
etterplapreres hoder. Vi må se på resultatene.
Karsten Johansen