Torgny,
a) KK-red bør markere standpunkt nå i forbindelse med aksjeutvidelsen, det
er det eneste politisk redelige. Tør redaksjonen det? Tør Jon M det? Eller
kommer RV-støtten bare snikende fra mai til semptember i 1999? Dvs. som en
skjult agenda slik som i den borgerlige pressa?
Jeg synes ikke det er noe poeng at Klassekampen skal ta stilling til det ene eller andre valgalternativet nå ett og et halvt år før valget. Jeg skjønner ikke hva som ville være poenget med det. Alle veit omtrent hvordan Klassekampen ligger i det politiske terrenget, men å ta stilling til partiprogrammer og valgkamp og forskuttere politiske standpunkt så lang tid i forveien er etter mitt syn bare tull. (Jeg får vel kanskje presisere at dette er mitt eget syn. Jeg er rett nok ansatt i Klassekampen, men uttaler meg ikke på vegne av avisa). Så lenge det ikke foregår noen åpen bevegelse omkring kommunevalgkampen er ikke dette noe KK trenger å mene noe om.
Anders ønsker at Klassekampen skal være mer åpen i sin støtte for et parti. Jeg er uenig i at avisa skal støtte et parti på generelt grunnlag, noe annet er det å støtte et partis kandidat eller program eller handlinger spesielt.
Men det er godt mulig at Klassekampens styre og Anders er enige om at det skal være en avis med partitilknytning. Da styret ga Paul Bjerke oppsigelse, ble det blant annet begrunna med at KK ikke dekka RVs valgkamp godt nok. Jeg er ikke
For meg er konklusjonen klar etter høstens begivenheter og diskusjoner at det ikke er mulig og ikke ønskelig for Klassekampen å være knytta til et parti redaksjonelt.
b) KK-burde gå inn for en samling av de anti-kapitalistiske og
anti-stalinistiske kreftene, dvs. de flest som sokner i RV og SV,
felleslister flest mulig steder i -99. Klart nei til NATO (Irak-invasjon),
nei til EU, men også "nei" til Myrdals "Hadde ikke Stalins linje vunnet...",
kritikk av Guldbransens helt utrolige kronikk i forbindelse med AKPs 25 års
jubileum, istedenfor Jon Ms ukritiske landsmøtereferat.
Anders går inn for at Klassekampen skal starte en politisk bevegelse for samling på venstre sida. Dette er en interessant tanke og jeg er for en sånn samling, i hvertfall i prinsippet. Venstresida i norsk politikk er pulverisert og uten slagkraft. Men i dag er det ikke noe særlig bevegelse for samling hverken på grunnplanet eller topplanet i partiene og bevegelsene på venstresida i Norge.
Det er i og for seg en interessant tanke at Klassekampen skulle være en selvstendig politisk aktør.
Dette ville rime ganske bra med utviklinga i den norske pressa for øvrig. Oftere og oftere blir politiske prosesser og kampanjer drevet av de ulike politiske redaksjonene. Journalistene blir politiske aktører på bekostning av politikere. Egentlig er dette ganske udemokratisk. Ansatte i redaksjonene driver politikken. Dette er et av minusene ved at systemet med partiaviser er gått i oppløsning. Det er ikke lenger (mer eller mindre) demokratiske partier som driver prosessene, men profesjonelle synsere/journalister som uten politisk plattform driver utviklinga framover (eller bakover).
Jeg synes ikke det er noen positiv utvikling. Journalismen som ideologi er et dårlig grunnlag for å drive politikk. Nyhetskriteriene som er journalismens ti bud pålegger oss journalister blant annet å fokusere på konflikter, ikke på løsninger. Vi er ikke på valg, vi er ikke forplikta av noe program, annet enn av formålsparagrafen til avisa og presseetiske regler. Annonsemengden i mediet vi jobber er like viktig for vår innflytelse som hvor mange som velger oss.
Hvis det hadde vært en reell samlingsbevegelse på gang på venstresida er det klart at Klassekampen burde vært med, men å starte bisniss på egen hånd. Nei!
God påske!
Hilsen
Torgny Hasås
P.S. Anders. Hvor mange aksjer skal du kjøpe? D.S.