>Karsten Johansen fremstår slik jeg ser det som en av de minst dogmatiske og
>som sådan en av de mest interessante bidragsyterne på KK-forum. Men
>Johansen har et problem i vår post-sovjetiske era, i likhet med alle andre
>SV/SF`ere. De vet ikke hvor de er.
Feil igjen. Jeg er ikke SV'er. Jeg vet utmerket hvor jeg befinner meg: Jeg
er i Norge. Anno 1998. Vi er i slutten av mars. Normalt skulle dette ha vært
den årstiden som kalles vårvinteren. Men vi befinner oss netopp nå på
Østlandet nedsenket i et tropisk skybrudd av amazoniske dimensjoner, en
omstendighet som selvfølgelig er alt for virkelighetsnær, ja nærmest
"bondsk" til å interessere postmoderne venstrister. At våren i Norge er
forsvunnet og erstattet av inntrenging av overopphetet drivhus-SMOG fra det
store sentraleuropeiske eksosrør er de fleste mennesker alt for intenst
opptatt av sine moderne job-images til å turde la seg merke med bekymrer
dem. Og det passer ihvertfall ikke inn i en markedsstalinistisk eller
reformert statskapitalistisk versjon av fremskrittstroen, hvor naturen
akkurat som i det fremherskende nyliberalistiske globaliseringsfantom a la
Hylland Eriksen bare er et tilfeldig og ubegrenset formbart substrat for
kapitalens verdiøkningstvang (i det ene tilfellet: statsformidlet, i det
andre: deregulert og multinasjonal) og de sosiologiske fantasifostre denne
måtte fremkalle.
I sin "Kritikk av Gothaprogrammet" arresterte Marx i sin tid en
karakteristisk setning om at "Arbeidet er kilden til all rikdom". Dette er
det sentrale dogmet for alle ideologier i vår tid fra fascisme til
"kommunisme". Rikdomsbegrepet er abstrakt: kapitalen. Marx svarte: "Arbeidet
er IKKE kilden til all rikdom". Mennesker og dyr levde i årtusener før
arbeidet oppsto. Uten naturen - ingen mennesker, intet arbeid og dermed
ingen rikdom. Men i vår verden står verden på hodet: de fleste tror at
kapitalen har skapt alt, akkurat som verdensånden hos Hegel. Verden er blitt
et fantom som bare eksisterer fordi pengene formerer seg. På TV-skjermene og
i internettets cyberspace har dette fantomet antatt teknologisk skikkelse:
ideologien er blitt materiell virkelighet. Verden forekommer her som et
elektronisk fantom som bare eksisterer sålenge strømmen er på eller dypere:
sålenge pengestrømmen er "på". Fantomvirkeligheten er virkeligere enn den
virkelige virkeligheten. Men hinsides dette har likevel naturen sin gamle
eksistens som vil slå igjennom som når et feilkonstruert hus styrter sammen,
for å bruke Marx' bilde.
>Det blir for enkelt Vedel Johansen å forkaste både AKP og NKP for deres
>historiske tilknytning til sine respektive sosialistiske prosjekt som om
>det ikke skulle være lov å tro på noe. Tvert om er det en dyd å tørre å tro
>på noe, det er tro som driver verden fremover, politikk og næringsliv.
Jeg har all respekt for de som i 1917 og videre inn på tyvetallet satset på
"verdensrevolusjonen". Men da folk begynte å forsvinne i Sovjet og
partidemokratiet ble likvidert burde det vært mulig for mange fler å innse
at noe var galt. Senest ved Hitler-Stalin-pakten, angrepet på Finland og
ordren til å godta okkupasjonen. Satset ikke Luxemburg på noe selv om hun
allerede 1918 var sterkt kritisk til Sovjet og partidiktaturet? Satset ikke
Gramsci, Bordiga, Pannekoek, Korsch, Trostkij, Levi, POUM eller de spanske
anarkistene osv. på noe? De satset ikke på den partistyrte statskapitalismen
som utviklet seg i Sovjet, men på et omfattende brudd med kapitalismen, på
rådssosialisme og massedemokrati, på forsøk på å realisere arbeiderklassens
autonomi, som igjen levet opp i Ungarn 1956 (og faktisk også i Danmark dette
året, noe som ble spolert av DKP og Moskvas invasjon), Polen 1970, Paris
1968, Norditalia 1968/69. I denne satsen ble de gang på gang falt i ryggen
av den sovjetiske statsfornuft og partibyråkratiets statskapitalistiske
herskerkaste med NKP som viljesløs megafon.
>Når NKP satset på Sovjetunionen og AKP satset på Kina så foretok de en
>investering i ulike foretak.
Da AKP satset på Kina hadde de hele stalinperioden, Ungarn 1956 osv. bak
seg! AKP var en regresjon til noe som var om mulig enda verre enn NKP anno
1970. De betraktet NKP som fascister på linjen fra sosialfascisme"teorien"
anno 1928, en oppfatning som ble gjengjeldt i beste stalinistiske ånd.
>De våget å satse noe. Og den som intet satser,
>intet vinner eller taper. Det er veldig greit å stille seg på utsiden,
>skape sin egen høye pidestall, og fra den forkaste alle som vil noe. Men
>det peker ingen vei steds hen, det fører bare til vinnipping og sofasitting
>mens de unge står på hjørnet og sniffer lim av ren kjedsomhet.
Hva vet du i det hele tatt om hva andre har satset og satser sine liv på,
din jævla frekkas? Et sted må da grensen gå for toskeskap og manglende
fantasi. Studer historien (og særlig den glemte) før du uttaler deg med så
stor sikkerhet.
Karsten Johansen