I motsettning til hva Sigurd måtte tro, så er ikke AKP en hel del mennesker
som sitter rundtomkring og "definerer hva som har vært sosialistisk",
mobber marxist-leninismen eller skaper politikk på Olav Versto sine
premisser. Mitt inntrykk av AKP er *kremt* noe oppimot det stikk motsatte.
Og det nødvendigvis ikke en god ting.
Jeg vil tro to ting:
Nei, jeg veit ikke hva folk her meiner om hverken meg, bikkja mi eller
politikken min, så om jeg har noe mer å gjøre her en det du har får andre
avgjøre. Trond Andersen om du vil, men det får han svare på.
Ja, jeg prøver å formidle noe. Sånn hvis du ikke enda har innsett det så
suger faktisk det meste her i verden, og jeg ser en grunn til at det suger.
Og jeg mener at noe bør gjøres med det - det er derfor jeg kaller meg sjøl
kommunist. Men jeg er ikke *din* kommunist.
Jeg kan fortelle littegranne, hvis noen gidder å lese. Jeg er med i Rød
Ungdom, og trives med det. Jeg synes Rød Ungdom har en fet politisk
plattform. Men det er noe *mer* enn å bare ha en bra plattform, og det er å
kunne formilde budskapet fra den. Jeg veit ikke når siste gang du sjekka
var, men sist jeg gjorde det, så synes ikke vennene mine at begreper som
"profittratens fallende tendens" eller "internasjonal arbeidsdeling" er noe
særlig interessante. Det er sikkert skikkelig viktig å diskutere dette, men
jeg synes det er viktigere å drive med praktisk politisk arbeide, ikke
tunge marxistiske tanker. Jeg har ikke bestemt meg for hvorvidt jeg er
marxist eller ei, jeg har ikke lest Marx. Men må jeg gjøre det? Sånn
egentlig ikke, jeg ble ikke med i Rød Ungdom fordi jeg synes Engels og
Stalin var god sengelektyre, men fordi jeg har en rettferdighetssans (les
moral) som tilsier at jeg er en kommunist. Jeg trur på et klasseløst
samfunn, og jeg trur at det er en sammenheng imellom Fred Olsen sine
milliarder og at fillipinerene på danskebåten får drittlønn.
Litt av det jeg prøver å formidle, er at jeg har valgt =E8n måte å forklare
dritten på, uten å bruke masse vanskelige begreper og fraser. Det handler
om å kunne *forklare* for disse vennene mine som synes at de overnevnte
begrepa er vanskelige at dritten er der, og det er en årsak til det. Jeg
prøver ikke å gjøre noen til kommunister, jeg prøver å vise at det er et
problem i verden og det finnes en løsning. Hvis de ser det, så klarer dem å
tenke resten ut sjøl.
Å være kommunist handler littegranne om å være kul. For våre meninger er
ikke allment aksepterte eller enkle å forstå, og jeg synes det er litt
viktig at folk hører på oss. For å bruke BI-snakk: Vi må kunne selge
produktet vårt, og produktet vårt er kommunismen. Og for å kunne selge noe,
må vi skape en interesse, og når folk ikke er føkkings interessert i
hyper-innvikla begreper som ikke *vi* engang kan bli enige om, så klarer vi
seff ikke å selge produktet. Feilen *vi* gjør er at vi istedet for å få
folk til å være med å diskutere feila i produktet vårt og løse dem, prøver
vi i stedet å løse dem på egen hånd, som regel med liten eller ingen
effekt. Noe som suger. Å være kommunist handler om å være så kul at folk
hører på hva en har å si.
Heheheh, Grauthuer. Stilig. Åffer skal det alltid være sånn at hvis noen er
uenig med noen andre her, så begynner dere å disse hverandre? Jeg synes
ikke dere er grauthuer, jeg respekterer dere, så ikke engang gidd å tillegg
meg meninger som jeg ikke har. Jeg er ikke mer klartenkt, jeg har ikke
"sett lyset". Jeg mener at det er viktigere å få folk engasjert i aktuellt
debatter enn hva som skjedde på en eller annen møkka-prosess i Moskva i
1935. Den kilden til virkelighet som jeg har kalles "ungdom". Prøv å snakk
med noen av dem.
>Våkn opp!
Well sugar, that goes right back at'cha...
- Christian Jacobsen
you'll never walk alone