historie eller revolusjon?

Sigurd Lydersen (sigurd.lydersen@easteur-orient-stud.uio.no)
Thu, 12 Mar 1998 18:54:34 +0100

Den politiske striden som ledet fram til redaktørskiftet i Klassekampen
dreide seg om troen på revolusjonen. Eivind Røssåk måtte gå av som
kulturredaktør etter at han hadde stilt kritiske spørsmål ved RV`s
romantiske forhold til den fremtidige revolusjonen som løsningen på alle
samfunnsproblemer, fordi RV`erne med Aslak Sira Myhre i spissen ikke tålte
det. Jeg skrev dengang et innlegg itl Klassekampen som merkelig nok ikke
ble trykt, hvor jeg forsøkte å illustere en mellomposisjon i denne striden.

Det er denne mellomposisjonen jeg forsøker å formidle til dere her på
Klassekampen-forum, og det er finurlig hvor sterk motvilje det er blant
RV`erne mot å gå inn på mine premisser. Når Bismo forsøker å latterligjøre
meg med at jeg liksom har en guddommelig innsikt som jeg skal prakke på
andre, og spør etter medisinen framfor medisinmannen, ja da er det Bismos
sterke trang etter etter revolusjonen som kommer til inntrykk. Medisinen
for Bismo er en stor begivenhet i fremtiden hvor flaggene skal vaie og
arbeiderne skal flomme inn på Storinget og ta over makta, for så å utstede
dekret om fred, dekret om jord. Det er dette Bismo som typisk RV`er vil
diskutere, alt annet forstår han tydeligvis mindre av.

Bismo er imidlertid historiestudent, og isteden for å være så
subjektivt-idealistisk opptatt av fremtiden som kommer uansett, så synes
jeg han burde vie historien større oppmerksomhet. Det blir for enkelt
Bismo, at alt har gått på ræva, at ingenting har lyktes. Du mpå sammelikne
dagens verden, med verden for hundre år siden, så forstår du at det har
skjedd store fremskritt som Norge ennå ikke har våknet opp til.
Arbeiderrevolusjonen med røde flagg og skrikende folkemeasser skjedde i
Russland i 1917, og til forskjell fra Eivind Røssåk så synes jeg ikke det
var synd, tvert om, det var helt nødvendig og takk og gudskjelov for at det
skjedde, og at det innledet den henrivende progressive utvikling vi idag
står midt oppi.

Som ung nordmann, Bismo, så bør du bruke tiden på å lære deg språk og
orientere deg i verden, framfor å kaste bort tiden med
subjektive-idealistiske drømmerier, og spre forvirring blant massene. Mye
er ugjort i Norge når det gjelder å få befolkningen delaktig i de politiske
prosessene, vi har vært mest opptatt av å demme opp for kommunismen og
glemt oss selv. Med den kalde krigens slutt, så kan vi endelig ta fatt på
dette arbeidet, Bismo, uten å bli mistenkeliggjort som 5. kolonnister og
jeg vet ikke hva. Dropp revolusjonsdrømmeriene, meld deg inn i NKP og bli
med du også. Les Friheten!

vennlig hilsen Sigurd Lydersen