I så tilfelle er det viktig å sette (de motstridende) sitatene opp mot hva som skjedde i praksis. Praksisen viser at Lenin og Partiet var mot uavhengig arbeiderorganisering, arbeiderselvstyre, etter at de tok makta i 1917.
>En basis kan gi en drøss forskjellige versjoner av overbygning, bare
>se på det virvaret av politiske tankeretninger som finnes i dag.
> Akkurat som det var viktig å føre
>ideologisk og politisk kamp da, er det viktig nå.
Jeg er ikke uening i det
>Men for å
>avskaffe makt, må den først erobres.
>Når man blir demokratisk valgt til et verv, med full
>tilbaketrekningsrett, legger man makt i hender på enkelte personer.
>Jeg kan vanskelig se andre måter samfunnet kan organiseres på.
Det spørs hva du mener med å erobre makta. Du kan frata noen makt, uten å gi noe av den videre til andre. Da blir den rett og slett borte.
Det er klart at å gi folk i verv begrensede fullmakter, bundet mandat, og samtidig har full tibaketrekningsrett så begrenser du også mulighetene for maktbruk, men det er selvfølgelig viktig å ha kontrollmekanismer som hindrer maktbruk.
Det er mulig vi definerer makt forskjellig. Makt betyr på den ene side dominans, dvs det å være overordnet, på den annen side betegner det handlekraft og styrke, selv om man godt kan være handlekraftig og sterk uten å dominere eller styre andre. Innenfor anarkistisk teori er makt i vid forstand ensbetydende med dominans, dvs det å ha overtaket, være overordnet, økonomisk og/eller politisk. Makten viser seg i form av over- og underordnede stillinger, rangs- og/eller lønnsmessig, formelt eller uformelt. Makt er noe som bare tilligger overordnede stillinger, og det er samtidig det som gjør at stillingene er overordnet. En må skille klart mellom makt på den ene siden og styrke, handlekraft og innflytelse på den annen.
Dersom alle som er vesentlig og konkret berørt av en sak er sideordnet i beslutningsprosessen, er det ingen som har makt. Makt oppstår først når innflytelsen og uttellingen er skjevt fordelt, dvs. at noen "blir overkjørt" av andre, økonomisk eller politisk. Makt er altså et mål for skjevheter når det gjelder innflytelse og uttelling i beslutningsprosessene. Dersom alle har lik innflytelse og i like monn får gjennomslag for sine interesser, har ingen makt. Makt oppstår først når noen eller noe har uforholdsmessig stor innflytelse og uttelling i beslutningsprosessene, slik at sideordningen opphører, og det oppstår over- og underordnede stillinger i rang og/eller lønn.
>Selvsagt er det ikke fullkomment, det skulle bare mangle. Men partiet
>streber imot det, i motsetning til andre grupperinger som enten
>stiller seg ideelle mål, eller som tar tak i fragmenter av
>virkeligheten, hvilket betyr de aller fleste andre.
Partiet streber etter makt, først og sist!!
>Men på en annen side sett er anarkismen et eventyr som opererer
>desentralisert innenfor et sentralisert samfunn.
Det er et mye koseligere eventyr. Jeg får mareritt av det marxistiske eventyret. Det burde arbeiderklassen få også.
Harald Fagerhus
---------------------------------------------------------------
Harald Fagerhus
e-mail: haraldfa@hedning.no
URL: http://www.hedning.no/~haraldfa/