Re: SV: Det er interessant å diskutere 1956 ?

Mathias Bismo (bismo@online.no)
Wed, 04 Mar 1998 03:13:45 GMT

Harald Fagerhus skrev:
>
>Selvfølgelig måtte Lenin få lov til å bekjempe anarkosyndikalismen, samtidig som jeg selvfølgelig kritiserer ham for å ville gjøre det. Det skulle bare mangle. Mitt poeng var forøvrig at han var MOT arbeiderorganisering som var uavhengig av Partiet og attpå til erstattet det. Partiet var altså viktigere enn proletariatet. DET var mitt poeng. Det er altså først å fremst en politisk kritikk av den leninistiske partilinja, ikke det at Lenin & Co var i mot det syn jeg representerer.
>
Der er jeg uenig med deg. Det finnes helt sikkertsitater som kan
bekrefte ditt syn, men det finnes også sitater som kan avkrefte det. I
artikkelen "Påtrengende oppgaver for vår bevegelse" som legger mye av
grunnen for Lenins parti- og organisasjonsteori, legges det vekt på at
målet er å få *innflytelse*, ikke å kontrollere over arbeidermassenes
hoder. Det er en viktig forskjell.
>
>Anarkister tenker både økonomisk, ideologosk og politisk kamp,men den som kontrollerer økonomien, dvs. basis, kontrollerer også politikken og ideologien, dvs. overbygningen, selv om enkelte sosialister nok har undervurdert overbygningens påvirkning av basis.
>
En basis kan gi en drøss forskjellige versjoner av overbygning, bare
se på det virvaret av politiske tankeretninger som finnes i dag.
Hvilke som vil oppstå med arbeiderkontroll over økonomien, vet jeg
ikke, men det er tvilsomt om det vil få utslag i en retning. I
Manifestet nevner Marx og Engels en god del sosialistiske
tankeretninger og kritiserer dem. Akkurat som det var viktig å føre
ideologisk og politisk kamp da, er det viktig nå. Diskusjoner mellom
anarkister og marxister, er et eksempel på en ideologisk kamp, kampen
mellom reformister og revolusjonære i fagforeningene er en politisk
kamp. Jeg nekter å tro at disse vil stilne av bare arbeiderne får
kontroll over økonomien. Tvert imot må det legges opp til at disse
skjerpes, selv om motsigelsene vil ta en annen form.
>
>Det er ikke syndikalistene som skal overta den økonomiske makta, slik det leninistiske Partiet skal overta den politiske makta, men folket selv som skal avskaffe både den økonomiske og den politiske makta.
>
Ikke syndikalistene, men arbeiderne. Det har jeg forstått. Men for å
avskaffe makt, må den først erobres.
>
>All makt korrumperer.
>
>a) Det at autoriteten beslutter for andre gir grunnlag for selvovervurdering, som er en måte å legitimere seg som autoritet på. Man tror at man kan treffe noen beslutninger for andre, som man faktisk ikke kan treffe: Makten korrumperer.
>
>b) Den fiendskap som oppstår ved at autoriteten treffer beslutninger som strider mot de lededes interesser, forsterker behovet for selvlegitimering, og dermed forsterkes tendensen til at Makten korrumperer.
>Når autoriteten hever seg over de andre for å ta deres beslutninger, løsriver de seg fra fellesskapet. Der manglende fellesskap baner veien fortap av interesse for de andres ve og vel. Det gjør det lettere for autoriteten å konsentrere seg om sine egne interesser: Makten korrumperer.
>
>c) Den formaliserte autoritet betrakter ikke ofrene som fullgyldige mennesker med deres individuelle særtrekk. Når man ser de andre som typer, og ikke som hele mennesker, blir det lettere å ofre dem for ens egne interesser: Makten korrumperer.
>
>d) Dessuten er det slik at makten især etterstrebes av mennesker som i forveien betrakter seg som egnede til å ta andres beslutninger, dvs. mennesker som har en tendens til selvovervurdering, og til å være asosiale og til å tilrane seg privilegier. Det betyr en ytterligere forsterkning av tendensen til at Makten korrumperer.
>
Når man blir demokratisk valgt til et verv, med full
tilbaketrekningsrett, legger man makt i hender på enkelte personer.
Jeg kan vanskelig se andre måter samfunnet kan organiseres på.
>
>Vel, det tor jeg nå hva jeg vil om. Det grepet har ikke sett ut til å være særlig stort. Leninistiske partier har hatt en tendens til å ta/gjøre feil.
>
Selvsagt er det ikke fullkomment, det skulle bare mangle. Men partiet
streber imot det, i motsetning til andre grupperinger som enten
stiller seg ideelle mål, eller som tar tak i fragmenter av
virkeligheten, hvilket betyr de aller fleste andre.
>
>Og dermed må man først sentralisere enda mer, for så å desentralisere sienere. Bordet fanger, Bismo. Etter en slik supersentralisering som leninistene går inn for blir det vanskelig å desentralisere etterpå. Det blir som frosken i eventyret som skulle vise hvor stor den var. Den blåste seg opp og ble større og større. Til slutt sprakk den. Slik sett er også marxismen et eventyr.
>
Men på en annen side sett er anarkismen et eventyr som opererer
desentralisert innenfor et sentralisert samfunn.
>
>Slik som det jeg har lest av Marx, Engels, Lenin, Trotsky, Stalin, Mao ikke har overbevist meg.
>
Det har imidlertid, sammen med en drøss annet, overbevist meg, og
denne overbevisningen vil jeg forsøke å overbevise andre om.
>

PS: Det er ikke nødvendig å sende meg 2 eks hver gang

---
Revolusjonær hilsen Mathias Bismo


http://home.sol.no/~bismo/