SV: Det er interessant å diskutere 1956 ?

Harald Fagerhus (haraldfa@powertech.no)
Tue, 3 Mar 1998 08:01:02 +0100

>Vil du som anarkist forsøke å fremme ditt synspunkt, uten å
>samtidig bekjempe andre syn? Det er jo nettopp det du ikke gjør her.
>Lenin var fiende av anarkosyndikalismen, og du kan være uenig med ham
>i det. Men det blir meningsløst å kritisere ham for å ville bekjempe
>den.

Selvfølgelig måtte Lenin få lov til å bekjempe anarkosyndikalismen, samtidig som jeg selvfølgelig kritiserer ham for å ville gjøre det. Det skulle bare mangle. Mitt poeng var forøvrig at han var MOT arbeiderorganisering som var uavhengig av Partiet og attpå til erstattet det. Partiet var altså viktigere enn proletariatet. DET var mitt poeng. Det er altså først å fremst en politisk kritikk av den leninistiske partilinja, ikke det at Lenin & Co var i mot det syn jeg representerer.

>Mens
>anarkistene tenker økonomisk kamp, og bare det, tenker marxister på
>økonomisk, ideologisk og politisk kamp. Alle tre må drives, og
>arbeiderklassen må oppnå makten over alle.

Anarkister tenker både økonomisk, ideologosk og politisk kamp,men den som kontrollerer økonomien, dvs. basis, kontrollerer også politikken og ideologien, dvs. overbygningen, selv om enkelte sosialister nok har undervurdert overbygningens påvirkning av basis.

>All makt korrumperer... Denne frasen har jeg hørt fra anrkister gang
>på gang, uten å få noen begrunnelse for den. Du skriver at
>syndikalistene er opptatt av å overta den økonomiske makta - vil ikke
>det i tilfelle også korrumpere? Hvorfor ikke det?

Det er ikke syndikalistene som skal overta den økonomiske makta, slik det leninistiske Partiet skal overta den politiske makta, men folket selv som skal avskaffe både den økonomiske og den politiske makta.

All makt korrumperer.

a) Det at autoriteten beslutter for andre gir grunnlag for selvovervurdering, som er en måte å legitimere seg som autoritet på. Man tror at man kan treffe noen beslutninger for andre, som man faktisk ikke kan treffe: Makten korrumperer.

b) Den fiendskap som oppstår ved at autoriteten treffer beslutninger som strider mot de lededes interesser, forsterker behovet for selvlegitimering, og dermed forsterkes tendensen til at Makten korrumperer.
Når autoriteten hever seg over de andre for å ta deres beslutninger, løsriver de seg fra fellesskapet. Der manglende fellesskap baner veien fortap av interesse for de andres ve og vel. Det gjør det lettere for autoriteten å konsentrere seg om sine egne interesser: Makten korrumperer.

c) Den formaliserte autoritet betrakter ikke ofrene som fullgyldige mennesker med deres individuelle særtrekk. Når man ser de andre som typer, og ikke som hele mennesker, blir det lettere å ofre dem for ens egne interesser: Makten korrumperer.

d) Dessuten er det slik at makten især etterstrebes av mennesker som i forveien betrakter seg som egnede til å ta andres beslutninger, dvs. mennesker som har en tendens til selvovervurdering, og til å være asosiale og til å tilrane seg privilegier. Det betyr en ytterligere forsterkning av tendensen til at Makten korrumperer.

>Men det som
>faktisk skiller partiet fra andre organisasjoner, er at det har et
>visst grep om utviklingstendensene i samfunnet og kan jobbe ut fra
>det.

Vel, det tor jeg nå hva jeg vil om. Det grepet har ikke sett ut til å være særlig stort. Leninistiske partier har hatt en tendens til å ta/gjøre feil.

>Revolusjonens mål er nettopp denne desentraliseringen, men partiet
>jobber innen dagens system og dagens tankesett, som ikke vil bli
>avskaffet over natten.

Og dermed må man først sentralisere enda mer, for så å desentralisere sienere. Bordet fanger, Bismo. Etter en slik supersentralisering som leninistene går inn for blir det vanskelig å desentralisere etterpå. Det blir som frosken i eventyret som skulle vise hvor stor den var. Den blåste seg opp og ble større og større. Til slutt sprakk den. Slik sett er også marxismen et eventyr.

>Organisasjonen av de frigjorte områdene i Spania, er høyst diskutert,
>og jeg vil ikke komme med en entydig forklaring her. En annen ting er hvordan disse områdene
>faktisk ble knust av falangistene.

Ja, og av Stalins lakeier.

>Spørsmålet mitt går imidlertid heller på teori - hva som er relevant
>for Norge I DAG. Det jeg har lest av anarkister som Proudhon,
>Kropotkin og Bookchin kan jeg ikke akkurat si har oerbevist meg.

Slik som det jeg har lest av Marx, Engels, Lenin, Trotsky, Stalin, Mao ikke har overbevist meg.

Harald Fagerhus
---------------------------------------------------------------
Harald Fagerhus
e-mail: haraldfa@hedning.no
URL: http://www.hedning.no/~haraldfa/