http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/d29972.htm
>UD-strateg vil ha ny Europa-debatt
>
> - EØS-avtalen er for dårlig. EU-saken vil ri oss som en
> mare helt til vi har fått en bedre EU-tilknytning, mener
> UD-diplomat.
>
> ASLAK BONDE
>
> Sverre Jervell har gjennom de siste ti-årene markert seg som en av
> Utenriksdepartementets mest Europa-fokuserte og originale medarbeidere.
> ... etableringen av regjeringen Bondevik er det viktigste som har skjedd
> siden folkeavstemningen i 1994, skriver Jervell. Tankegangen er at
> EU-motstanderne - med en gang de kommer i regjering - vil se at endel av de
> sakene de har kjempet i mot er symbolsaker. De blir ikke EU-tilhengere av å være
> i regjering, men de ser at vi er nødt til å ha et forhold til EU og de innser også at
> EØS-avtalen ikke er noen god løsning. Årsaken er at EØS-avtalen på mange
> områder tvinger oss til en EU-tilpasning uten at våre folkevalgte har noen
> muligheter til å påvirke i EU.
Dette var dypt tenkt.Bortsett fra et de fleste på Nei-sida skjønte sånn ca.
1992 at det var på akkurat denne taktiske måten at tilhengerne ville bruke en
EØS-avtale, og det var og er en vesentlig del av begrunnelsen for motstanden mot EØS..
> Dele Norge
>
> Jervell forestiller seg ulike modeller for et forlik. Tanken om at halve Norge
> kunne melde seg inn og at resten kunne stå utenfor bygger på en annen sentral
> tese i debattboken:
Jeg ser for meg mannen på sitt smakfulle kontor med Norgeskart, tusj, og knappenåler.
Akkurat som Charles Chaplin med globus-ballong i en kjent film fra mellomkrigstida.
> "Nasjonalstatenes tid er forbi", hevder Jervell. Han mener at man i Europa allerede
> i dag kan se en utvikling der makten styrkes i regionene og i EU, mens den
> svekkes på nasjonalstatlig nivå. Skottene får selvstyre. I Finland og Sverige har
> de prøveordninger for å gi regionene mer makt.
Dette har du hørt sånn ca. hundre ganger før, ikke minst høsten 1994.
At denne mugne grauten blir framført som nytenkning, forteller mye om den
mentale fattigdom på ja-sida.
> Jervells forslag er at Norge deles inn i fem regioner: Hålogaland, Nidaros,
> Bjørgvin, Sørlandet og Østlandet. Hver av dem får sin hovedstad: Tromsø,
> Trondheim, Bergen, Kristiansand og Oslo.
>
> De to nordligste regionene kan bli stående utenfor EU, mens de tre sørligste kan
> bli medlemmer.
Dette er faktisk ufrivillig morsomt. En del av humoren i nei-innspurten var
nettopp å fabulere om at Oslo kunne bli med i EU, så vi slapp gnålet, og ble
kvitt en betydelig del av den norske overklassen på
kjøpet. Nå innfrir den nytenkende Jervell våre fantasier!
> Det ville innebære at også Nord-Norge og Trøndelag fikk en
> nærmere tilknytning til EU enn det Norge har i dag gjennom EØS-avtalen - ved at
> de ville få innflytelse gjennom det norske Stortinget. Det skulle nemlig bestå, selv
> om nasjonalstaten ville få mindre innflytelse.
Vi takker og bukker. For at Stortinget aller nådigst skal få bestå, i det
minste som symbol.
> Om det ikke blir mulig å få til regiontenkningen direkte, ser Jervell for seg en
> annen type forlik. Det måtte gå ut på et delvis medlemskap. At man for eksempel
> sa fra til EU at vi kunne tenke oss medlemskap, dersom vi kunne holde fiskeri- og
> landbrukspolitikken utenfor.
Jervell "ser for seg det". Men
> .... innrømmer overfor Aftenposten at slike tanker ikke virker veldig realistiske
> for øyeblikket:
Nei.
> - Men EU er i endring.
Den har vi jo heller ikke hørt tidligere.
> Det aller viktigste for ham er å få frem at EU er langt mer åpen for en regional
> tenkning enn det man er i Norge.
"Regionenes Europa". Den var også ny. Hadde jeg bare visst dette i 1994, ville jeg ha stemt
annerledes.
Til slutt til innledninga i Aftenpostens velvillige oppslag.
> Deretter arbeidet han som nestleder i UDs
> planleggingsavdeling før han igjen fikk forskningsfri - for å skrive en debattbok
> om fremtidens Norge.
Jeg lurer på hvordan det hadde godt hvis en UD-diplomat og ambassaderåd
hadde fått et års forskningsfri, og hadde brukt året til å
skrive "debattbok" hvor hen skisserte en ny type sosialisme Norge, og
forfektet prisnsippet om suverene (små) land i likeverdig samarbeid, som et
alternativ til EUs overnasjonalatiet? Hen ville sjølsagt bli sett
på med maksimal velvilje av sin arbeidsgiver, Den Norske Stat?
Trond Andresen