Irak var et stort og moderne samfunn.
>kommunikasjon og massemedier, at denne typen imperialistisk krigsvirksomhet
>ville bli møtt med en så massiv og øyeblikkelig internasjonal fordømmelse
>at USA ikke lenger har en slik mulighet. Ei venstreside som fortsatt
>refleksmessig og skjebnetungt sier at alternative forslag kan man bare
>glemme, for "da kommer U.S. Marines" - som om vi levde på 50- og 60-tallet -
>bidrar utilsiktet til handlingslammelse og resignasjon. Skal verden
>forandres, må vi ikke bare forstå de objektive utviklingstrekk som tjener
>imperialismen, men også lære å forstå og utnytte slike objektive
utviklingstrekk
>som svekker den.
>Æ...Å
Klart. Men jeg tror det finnes mellomløsninger.
USA ville kanskje ikke kunne angripe Sør-Korea. Men de angrep heller aldri
Nicaragua på samme måte som de angrep Vietnam. Det finnes en uendelighet av
muligheter for destabiliserende tiltak - handelsblokkade, finansiert
opposisjon, finansiert gerilja, osv.
Enkeltland kan nok klare å stå imot et slikt økonomisk, politisk og militært
press dersom forholdene ellers er gunstige. Problemet er at det er vanskelig
å forsvare seg mot slikt samtidig som man bygger et demokratisk samfunn. Se
på Cuba; krav om pressefrihet kan avvises med henvisning til at landet er
under propagandaterror fra USAs side.
Jeg er enig i at desillusjon er dumt. Men man må ikke overvurdere svekkelsen
av imperialismen selv om verden forandrer seg.
Hvor lenge ville Sør-Korea overleve en handelsblokade som USA, Japan og Kina
sto bak?
Men så; husk for all del at mange av oss trodde Folkerepublikken
Tsjekkoslovakia og DDR var stabile stater med framtida for seg våren 1989.
Så Trond Andresen har litt rett også; ting kan forandre seg i et kjemperykk
før vi aner ordet av det, og dersom noen da griper sjansen...
Kanskje skal det ikke mer til enn jordskjelv i Japan og California samtidig,
og en derpå følgende samordnet gjeldsnektaksjon...?
Øyvind Eide