Re: Meyer og Trotski?

Karsten Vedel Johansen (kvjohans@online.no)
Fri, 19 Jun 1998 23:11:55 +0200 (MET DST)

At 18:21 19.06.98 +0200, Svein Arne Tinnesand wrote:

>For noen år skreiv jeg en artikkel om Meyers landssvik, der tok jeg
utgangspunkt i domspapirene med Meyers forklaring under landsviksaken mot
ham og i boka som Meyer gav ut etter krigen "Et annet syn - Dreyer 1952". I
det som kommer fram her er det ikke Trotski som står som Meyers inspirator.
Meyer hevder at hans fremste inspirator er statsminister Stauning i Danmark.
Så da blir muligens konklusjonen at Meyer var sosialdemokrat.

KVJ:

Dette var interessant. Stauning er nemlig berømt for et utsagn (fra 1939/40
- rett før okkupasjonen) om at Europa er i ferd med å bli nyordnet under
tysk ledelse og at det ligger en sosialistisk framtid i dette. Minner
utrolig mye om det en del sosialdemokrater sier i dag om EU. I det danske
sosialdemokratis offisielle historieverk om seg selv er et bilde av
Staunings begravelse i 1940 etter okkupasjonen. På dette bildet kunne man
opprinnelig se alle de nazistiske toppene i Danmark som deltok på denne
begravelsen, hvor salen også var smykket med hakekorsflagg, men dette er
retusjert vekk på utgaven av bildet i partihistorien. En metode helt i
likhet med Stalins historiske "bearbeidning" av bilder fra
bolsjevikhistorien (bortsett fra at her var det opposisjonen som ble fjerna).
>
>Meyers tredje argument var at hvis ikke han hadde tatt jobben med å
samarbeide med okkupantene ville andre tatt den og dermed ødelagt
fagbevegelsen. Uten deres deltakelse hadde tyskerene og NS raskere ødelagt
apparatet og dets tillit på grunnplanet.

KVJ:

Dette er jo det klassiske argumentet til alle som gjør noe umoralsk, eks. i
dag de som produserer voldsporno eller de som selger våpen til krigførende
land og diktaturer: hvis ikke vi gjør det, vil bare noen andre gjøre det. Vi
opprettholder bare arbeidsplasser osv.

>Den øvrige delen av arbeiderbevegelsen mente at veien fram gikk gjennom
samarbeid med borgerskapet i de allierte land. Men utifra troen på at
Tyskland skulle vinne krigen og dermed representere den herskende klasse i
all overskulig framtid, står Meyers resonnoment like fast i en reformistisk
tankegang som DNA-ledelsens gjør, i deres samarbeid med kapitalismen i
England og USA.

KVJ:

Det var jo netopp slik f.eks. Stauning tenkte, jvf. ovenfor.

Vh. Karsten Johansen