Men Kjartan Fløgstad er dessverre bare forfatter, det er som kunstner han
fremmer sitt standpunkt, og det gir ham kanskje større frihet, men også
mindre gjennomslagskraft. For på den andre siden står etablissmentet, med
trygg forankring i den samfunnsinstitusjonen som har ry på seg for å være
sannhetens forvalter: Universitetet. Og på Universitetet finnes ikke mange
av Fløgstads kaliber, det betyr selvfølgelig ikke at Fløgstad ikke har
meningsfeller ved Universitetet, men meningsfellene er akademikere, ikke
kunstnere, og forholder seg rasjonelt og hensiktsmessig i forhold til
opprykk i det akademiske samfunnet, derfor tier de og kommer neppe Fløgstad
til unnsetning.
Derimot finnes det sentrale akademikere som har gjort karriere ved å gjøre
seg direkte nyttige for etablissementet, og blant disse finnes folk som
finner det opportunt å ta til motmæle mot Fløgstads påpekninger. Derfor går
professor i samfunnsvitenskap (!) Rune Slagstad ut i Aftenposten med et
langt svar til Fløgstad hvor han forsøker å latterligjøre Fløgstads
prosovjetisme med selvfølgelig å vise til hvor mange som ble drept under
Lenin og Stalin. Hvordan kan slike mordere være gode, spør professor
Slagstad, og hvordan kan Fløgstad støtte slike mordere? Hørt den før,
eller? To andre akademikere, Ett eller annet Sørby og Marianne Gullestad,
går også ut med forskjellige former for motstand mot Fløgstads
historistiske perspektiv.
Så svarer Fløgstad med innrømmelser i forhold til det onde som er blitt
gjort, men argumenterer for at det onde også kan bibringe det gode, og får
støtte i dette av SV`eren Ottar Brox, som samtidig er svært nøye med å
understreke at han synes Sovjetunionen var en tragedie.
Det hele avsluttes med at Slagstad i dagens Aftenposten skriver et ekkelt
lite svar til Fløgstad hvor han leker med at han, professor Slagstad og de
andre akademikerne, i forhold til Fløgstad bli eksaminanter og Fløgstad
streng sensor. Morsomt bilde, men under ligger en knallhard beskjed; det er
jeg som er professor, det er jeg som har etablissementet i ryggen her og
har dømmende kraft, mens DE, herr Fløgstad, bare er en ussel skribent uten
større betydning og innflytelse. Det er vel antagelig Ekeland og KVJ, tross
all sin weltsmertz, takknemlig for. Eller tar jeg feil?
Sukk, sukk, sukk, hilsen Sigurd Lydersen, dessverre fremtidens mann