Unge Bismo har valgt å tre inn i AKP nettopp for slippe å måtte forsvare
NKP i ett og alt. Det burde du respektere, Anders Ekeland, og ikke plage
Bismo som om han var NKP`er, det er han ennå ikke. Jeg derimot er NKP`er på
min hals, riktignok en tildels ekskludert sådan (bare fra NKU, ennå ikke
fra NKP, såvidt jeg vet, og det er to forkjellige forsamlinger, det har
sentrale NKP`ere slått betryggende fast for meg). Jeg er som sådan en uvant
og og selvstendig representant for dette gamle og akk så senile partiet, og
i mangel av kompetente krefter i partiet (de makter ikke engang å skrive
innlegg på KK-forum) så får vel jeg ta på meg rollen som deres talsperson
og varme forsvarer.
Grunnen til at Stalin mante til nøytralitet i første fase av krigen i
forhold til de tyske fascistene, var ikke, som Ekeland og mange andre later
til å tro, at Stalin var enig med Hitler i at jøder, sigøynere, slavere og
en rekke andre folkeslag skulle fjernes fra jordens overflate og at
germanerne skulle bli jordens herrefolk. Dette er en utbredt misforståelse
som har fått leve sitt trygge liv og til og med blitt oppmuntret i det
kalde krigens Vesten, trass i at den strider med enhver sunn fornuft.
Grunnen er heller å finne i dn kjensgjerning at bolsjevismen ikke var en
ekstrem, dogmatisk og fanatisk politisk doktrine, men derimot en pragmatisk
og konstruktiv sådan i en trygg europeisk realpolitisk tradisjon. Den
bolsjevikiske pragmatismen gjennomsyrer verkene til bolsjeviker som Lenin
og Stalin, gjentatte formaninger om å forholde seg i ro, hele tiden være på
høyde med situasjonen og ikke foreta seg noe overilt, og for all del inngå
kompromisser med fanden selv dersom overmakten skulle vise seg for mektig,
for så å la de store trekk i historien gjøre jobben.
Stalin var ikke sterk nok til å utfordre Hitler-Tyskland, Hitler-Tyskland
fant bred støtte i Europas småborgerskap som kanskje syntes Hitler var
litt vulgær, men beundret ham for hans idealisme og motstand mot den
marxistiske fare. Galskapen var løs i mellomkrigstida, og Stalin hadde et
svare strev med å demme opp for den. Nå skal du vel angripe meg også,
Ekeland, for at jeg er så vulgær å forsvare Stalin. Som svar på det får du
og KVJ lese mitt neste innlegg.
venlig hilsen Sigurd Lydersen