Anders Ekeland skrev:
>- Det som er viktig ved Lenin-epoke er at det fortsatt var mulig e
komme
>med kritikk (fra Arbeideropposisjonen, Mjasnikov, Trotskijs "Den nye
>kursen"
>- Samtidig ser vi i denne perioden Lenins fortvilte, men >grunnleggende
forfeilede kamp mot byrekratiseringstendensene. Lenin >forsxkte e stille
stadig strengere krav til politiske og moralske >kvaliteter (lang
fartstid i partiet) - men han ville ikke tillate >kritikk, f.eks fra
andre strxmninger innafor partiet eller utafor >(fraksjonsforbud, forbud
mot andre partier).
>Akerhaugs forklaringsmodell - den rxde intelligensians eksistens - er
>altfor mekanisk, overser den politiske dimensjonen og blir dermed
>fatalistisk. Det mette ge galt.
Det er allikevel et faktum at den rxde intelligensiaen var der, og at
den ikke gjennomgikk grunnleggende endringer fra Lenin til Stalin, annet
enn at den hele tida fikk mer og mer makt... Men jeg tror ikke at
intelligensiaen aleine fxrte til problemene. Men det var et problem at
folket ikke hadde makt over xkonomien. Og intelligensiaen tok ikke
hensyn til folks behov.
>Bolsjevikene (og seinere m-l'ere) har aldri vfrt noen dogmatiske
demokrater
>- imotsetning til f.eks Luxemburg, Mjasnikov, Serge - Det er ikke
>likegyldig hva slags dogmer en har i hodet sitt.
Ne veit ikke jeg helt hva Anders mener med "dogmatisk demokrat", men det
er sant at det ikke er likegyldig hva slags dogmer en har i hodet sitt.
I bolsjevikenes hode var en tro pe at den gamle sosialxkonomiens lover
overhodet ikke gjelder under sosialismen. Hvis Trotski eller andre
bolsjeviker har fxrt noen omfattende kritikk av denne delen av den
grunnleggende sosialxkonomiske teorien i Sovjet, se ber jeg om e bli
opplyst. Hittil har jeg bare set maoistisk kritikk, kritikk fra mer
markedsvennlige folk som Tito, og fra revisjonistene.
>Kollektivisering i 30-era var xkonomisk
>galskap, var grunnleggende en "fxydal" form for kontroll. Trotskij
>skrev da ogse en bitende kritikk av den fxrste femersplanen,
>"Sovjetxkonomien i fare" som mildt sagt foregriper Maos "De ti
>viktigste forholda".
Dessverre kjenne jeg ikke til se mye av hva Trotski sjxl skreiv. Jeg har
bare lest Ekelands versjoner her pe forumet, og deltatt i en del mxter
arrangert av IS, som nfrer en utopisk tro pe at sosialistisk xkonomi
lxser alle problemer. (kvinneundertrykking, miljxxdeleggelse, rasisme
etc.)
Det er jeg ihvertfall grunnleggende uenig i. Det er dette jeg mener med
dogmatisk og faktisk ogse utopisk tenkning. Hvis vi tror at xkonomien er
det eneste som teller, se reduserer vi oss til det Marx kalte
"vulgfrkommunister". Dette var etter min mening et problem for bede
Lenin og Stalin, og ogse slik jeg oppfatter det, de fleste andre
bolsjeviker, inkludert Trotski. Hvis dette ikke stemmer ber jeg om e bli
opplyst.
> Hva ville Trotskij ha gjort ved makta, hva kunne han ha gjort. Det >vi
kan ta stilling til er det Trotskij
>gjorde da han ikke hadde makta. Var kritikken han kom med i eksil
>riktig? Er "Hva er Sovjetunionen - og hvor ger den?" fra 1936 en
>marxistisk analyse, eller er den en analyse av Mao-typen "Jugoslavia
>et fascistisk land", dvs. det reine skjfre pxlsevev.
>Ved e si "Trotskij ville ha vfrt like ille" - forsxker Akerhaug e
>unnge e ta stilling til det Trotskij faktisk gjorde. Trotskij kunne
>f.eks blitt rabiat anti-marxist, men det ble han ikke. Han kunne blitt
>en sosialdemokrat ... Hva ble han etter din oppfatning Lars?
Dessverre kjenner jeg hverken inngeende til hverken Trotskis analyse fra
36, jeg kjenner bare IS'versjonen som jeg tipper ikke samsvarer med
Trotskis syn, og forsevidt heller ikke Maos' analyse av Jugoslavia.. Se
det blir vanskelig for meg e ta stilling til de bxkene.. Men jeg skulle
xnske at Ekeland istedet for e ramse opp navn pe bxker jeg helt sikkert
burde lese, kunne nevne hvor Trotski var se kvalitativt annerledes enn
alle de andre, hvilket teoretisk utgangspunkt hadde Trotski som gjorde
at han kunne ha leda Sovjet bedre?
Senn som jeg ser pe Trotski, se ser jeg pe ham som en idealistisk
kritiker, av den typen som ethvert samfunn trenger, Trotski fungerte som
en slags motpol til den redende makta i Sovjet. Men jeg ser helt frlig
ikke hvor Trotski er se utrolig mye bedre enn de andre bolsjevikene.
>Se Lenin og Co var en gjeng heplxse idealister? Mange - ikke minst
>mensjevikene - sa at e forsxke e bygge sosialisme ville fxre til et
>barbarisk diktatur (Jf. analysene til Kautsky og Martov). Er du i
>ettertid enig med dem Lars? (Man blir ikke spedalsk av e vfre enig >med
Kautsky og Martov - det var veldig flinke og fornuftige folk!)
Til en viss grad var Lenin og co. idealistiske, i det at de trodde at en
sosialistisk xkonomi-modell i seg sjxl ville lxse folks problemer. Men
det betyr absolutt ikke at 1917 ikke var et rettferdig og nxdvendig
opprxr. 1917 fxrte til viktige borgerrettigheter, det hindra
nedslaktinga av det russiske folket i 1. verdenskrig og det ble et
fyrtern mot den kapitalistiske verden. Ner jeg sier at Sovjet var
dxdsdxmt, var det fordi ingen talte imot det sosialxkonomiske
teorigrunnlaget fra et kommunistisk standpunkt. Sovjet kunne blitt noe
helt annet enn det ble, men lederne og KP forsxmte sitt ansvar.
>Jeg mener fortsatt at det var mulig e lage en progressiv, human stat >i
Sovjet. Ikke noe motsetningslxst paradis, men noe som virkelig >kunne ha
vfrt et fyrtern. Hvorfor de humanistiske, demokratiske >sidene ved
bolsjevismen tapte.
Da ville det vfrt interessant om Anders kunne fortelle oss hvordan
Sovjet skulle ha vfrt. Hvilke vilker mener du var manglende? Var det
bare demokratispxrsmelet som var problematisk i Sovjetunionen. Eller var
det ogse dypttrengende xkonomiske prinsipper som ogse skapte krxll?
>For i Kina, Vietnam, Cuba, Jugoslavia - og Norge se knyttet man (vi,
>jeg)oss til de autoritfre sidene ved bolsjevismen, noe som fikk >fatale
konsekvenser. Selv fra mine medtrotskister synes jeg at >kritikken av
f.eksCastro, av FSLN har vfrt alt for tam pe spxrsmelet >om
>demokratietsfundamentale betydning for folks frigjxring, for e >hindre
byrekratisering og vanstyre.
Det er sant at m-l bevegelsen har knytta til seg en del overdrevent
autoritfre trekk, som stammer fra Sovjetunionen. Men m-l bevegelsen og
ogse Rxd Ungdom og AKP idag har ikke tatt utgangspunkt i ettpartisaten,
og heller ikke i bolsjevismens xkonomiske tenkning, derimot maoistenes,
som var grunnleggende forskjellig ner det gjaldt spxrsmelet om hvordan
xkonomien skulle knyttes opp til folks behov. Hvor ster AMG og 4.
internasjonalen her? Henger man fortsatt igjen i Sovjetmarxismens gamle,
feilslette teser?
>Er du for fraksjonsfrihet i AKP og RU?
Jeg mener at idet du gjxr partiet til statsbfrende, og forbyr andre
partier, se blir fraksjonsforbud vanskelig e forsvare, fordi det da
nxdvendigvis blir en strxmning som fer all makt. Sevidt jeg har oppfatta
er AKP for en flerpartistat, RU, som jeg er med i, har vel ingen
offisiell linje der, men det er vel brei enighet ogse der om at
flerpartistaten er e foretrekke. Da forsvinner det store problemet med
monolittisk enhet fordi et parti ikke lenger er statsbfrende.
E vfre med i en organisasjon er en frivillig sak. Om et medlem
ikke kan akseptere RUs vedtekter se kan personen organisere seg pe andre
meter.
Men i kampen for sosialisme og kommunisme er det viktig at det er
epenhet innad i organisasjonen, og at man ster sammen utad. Og da blir
fraksjonsforbud en nxdvendighet, for e hindre at man ger bak ryggen pe
hverandre, og for e opprettholde organisasjonsdemokratiet. Fraksjoner er
aldri positivt for klimait i en organisasjon, og det kan vfre direkte
skjebnesvangert for en organiasjon som har en kommunistisk revolusjon pe
programmet.
Revolusjonfr hilsen
Lars Akerhaug
______________________________________________________
Get Your Private, Free Email at http://www.hotmail.com