>Når vi skal se på Sovjet-historia, tror jeg noe av det viktigste er den
>"røde intelligensiaen" som vokste fram, allerede i Lenins dager.
>Intelligensiaen tok etter min mening form av et pampete, øvre skikt av
>arbeiderklassen. Et arbeideraristokrati.
> Iflg. Ekeland og andre trotskister så blei disse til en ny klasse under
>Stalin. Jeg mener at hvis det var slik under Stalin, da var det slik
>under Lenin også. Den røde intelligensiaen gjennomgikk nemlig ingen
>særskilte endringer fra Lenins Sovjet til Stalins.
Her er jeg uening på flere punkter:
- Sosialisme er folkestyre, demokrati. Det eneste som kan bekjempe
privilegier og pampevesen er mulighet for å framføre kritikk. I et
tilbakeliggende land som Sovjet er det veldig sterke tendenser til at de
ledende skikt, boljseviker, den tsaristiske administrasjonen som
bolsjevikene overtok tilraner seg sjøl privilegier. Proletariatets diktatur
manifisterer seg ved at vanlig folk kan kritisere og kontrollere slike
tendenser.
- Det som er viktig ved Lenin-epoke er at det fortsatt var mulig å komme
med kritikk (fra Arbeideropposisjonen, Mjasnikov, Trotskijs "Den nye kursen"
- Samtidig ser vi i denne perioden Lenins fortvilte, men grunnleggende
forfeilede kamp mot byråkratiseringstendensene. Lenin forsøkte å stille
stadig strengere krav til politiske og moralske kvaliteter (lang fartstid i
partiet) - men han ville ikke tillate kritikk, f.eks fra andre strømninger
innafor partiet eller utafor (fraksjonsforbud, forbud mot andre partier).
Akerhaugs forklaringsmodell - den røde intelligensians eksistens - er
altfor mekanisk, overser den politiske dimensjonen og blir dermed
fatalistisk. Det måtte gå galt.
>
>
>Hovedproblemet for hele Sovjet-samfunnet var dogmatikk. En dogmatisk tro
>på bestemte teorier. En av disse teoriene var troa på at om bare
>produkjsonen blei ført på sosialistiske vilkår, så ville proletariatets
>diktatur føre fram til seier.
Bolsjevikene (og seinere m-l'ere) har aldri vært noen dogmatiske demokrater
- imotsetning til f.eks Luxemburg, Mjasnikov, Serge - Det er ikke
likegyldig hva slags dogmer en har i hodet sitt.
> For det blei alt for lett for folk med mer markedsvennlige idéer,
>revisjonister, å gripe makta i et slikt samfunn. Noe de også gjorde i
>1956.
Krustsjov var ikke spesielt markedsvennlig (i hvertfall ikke sammenlignet
med NEP), og hvertfall ikke Bresjnev. Balansen mellom plan og marked
svinger - etter hva byråkratiet mener seg tjent med (jf. situasjonen i Kina
etter revolusjonen hvor det var mer marked enn i Maos venstreperioder,
blant annet ble det utbetalt store summer som erstatning til tidligere
kapitalister - det gjorde Krustsjov og Bresjnev alldri.
Grunnleggende sett er de sovjetiske fem-års planene uttrykk for
byråkratiets behov for å tilrane seg overskuddet i jordbruket og
kontrollere produksjonen forøvrig. Kollektivisering i 30-åra var økonomisk
galskap, var grunnleggende en "føydal" form for kontroll. Trotskij skrev da
også en bitende kritikk av den første femårsplanen, "Sovjetøkonomien i
fare" som mildt sagt foregriper Maos "De ti viktigste forholda".
> Når den berømte "kontrarevolusjonen" kom, er en annen sak. Det tar tid
>å manifistere ei ny klasse, men min teori er ihvertfall at klassen
>trengte de statskapitalistiske profitt-vilkåra som blei lagt til grunn i
>1956.
>=09
>Det er viktig å huske på at dette var et problem som red hele det
>sovjetiske samfunnet, og den sovjetiske ideologien. De eneste som sa seg
>uenige i de viktige økonomiske tesene var revisjonistene. Derfor ville
>vel heller ikke sosialismen i Sovjet blitt kvalitativt annerledes under
>Trotski eller Bhukarin, enn under Stalin...
Dette blir forholdsvis spekulativt. Hva ville Trotskij ha gjort ved makta,
hva kunne han ha gjort. Det vi kan ta stilling til er det Trotskij gjorde
da han ikke hadde makta. Var kritikken han kom med i eksil riktig? Er "Hva
er Sovjetunionen - og hvor går den?" fra 1936 en marxistisk analyse, eller
er den en analyse av Mao-typen "Jugoslavia et fascistisk land", dvs. det
reine skjære pølsevev.
Ved å si "Trotskij ville ha vært like ille" - forsøker Akerhaug å unngå å
ta stilling til det Trotskij faktisk gjorde. Trotskij kunne f.eks blitt
rabiat anti-marxist, men det ble han ikke. Han kunne blitt en
sosialdemokrat ... Hva ble han etter din oppfatning Lars?
> Hovedpoenget mitt er vel at vi ikke skal legge så forbanna mye vekt på
>sosialismen i Sovjet. Sovjetunionen var allerede fra begynnelsen av et
>nesten håpløst sosialistisk eksperiment. Sovjet hadde alt imot seg, og
>sjøl når teoriene til statslederne slo feil når det gjaldt viktige
>økonomiske teser, er det klart det måtte gå til helvete. Enkelt og
>greit.
Så Lenin og Co var en gjeng håpløse idealister? Mange - ikke minst
mensjevikene - sa at å forsøke å bygge sosialisme ville føre til et
barbarisk diktatur (Jf. analysene til Kautsky og Martov). Er du i ettertid
enig med dem Lars? (Man blir ikke spedalsk av å være enig med Kautsky og
Martov - det var veldig flinke og fornuftige folk!)
Jeg mener at Trotskij teori om permanent revolusjon, dvs. at de
borgeligdemokratiske og sosiale kravene (jord) ikke kunne imøtegåes av
Kerenskij og derfor måtte revolusjonen fortsette (bli permanent).
Mensjevikene tapte nettopp all sin støtte fordi de ikke ville imøtekomme de
sosiale kravene. Men å imøtekomme dem betød konfrontasjon med de liberale
borgerskapet (= Oktoberrevolusjonen).
Jeg mener fortsatt at det var mulig å lage en progressiv, human stat i
Sovjet. Ikke noe motsetningsløst paradis, men noe som virkelig kunne ha
vært et fyrtårn. Hvorfor de humanistiske, demokratiske sidene ved
bolsjevismen tapte. Hvorfor de andre demokratiske kreftene i den russiske
arbeiderbevegelsen (Martovs fløy av mensjevikene) "rotet" seg bort. Det bør
en studere i detalj for å lære.
For i Kina, Vietnam, Cuba, Jugoslavia - og Norge så knyttet man (vi, jeg)
oss til de autoritære sidene ved bolsjevismen, noe som fikk fatale
konsekvenser. Selv fra mine medtrotskister synes jeg at kritikken av f.eks
Castro, av FSLN har vært alt for tam på spørsmålet om demokratiets
fundamentale betydning for folks frigjøring, for å hindre byråkratisering
og vanstyre.
Defor er det å statuttfeste fraksjonsfrihet å knytte an til bolsjevismens
demokratiske side - og fraskjonsforbud å knytte an til dens autoritære.
Er du for fraksjonsfrihet i AKP og RU?
Vh
Anders E