>I noen språk (som finsk, tsjekkisk) er det både mulig og en
>fordel med lydnærhet, for å si det sånn. I andre, som fransk, engelsk,
>dansk, kinesisk - og i langt høyere grad enn man er klar over, norsk,
>kanskje også nederlandsk - er det av spesielle språklige og historiske
>fordeler IKKE en fordel.
Det virker som KJ overser at skriftspråket er konstruert på et bestemt
tidspunkt. Dermed vil den linja en har i konstruksjonsarbeidet bety veldig
mye for hvor "lydnært" skriftspråket blir. Ikke minst hvilket alfabet som
blir brukt - noe som ofte er avgjørende for lydnærheten. Etter den tid er
det et spørsmål om i hvilken grad skriftspråket følger endringer i
talespråket.
Jeg kjenner ikke finsk, men tjsekkisk og noen andre slavisk språk. De fikk
et alfabet - et modifisert gresk alfabet, kyrillisk - eller et latinsk med
mange haker og streker - tilpasset de fonetiske fenomenene i slavisk. F.eks
fikk blir den hvislelyden (sshh) vi har i ord som sjelden, skip, skjebne,
giro (og i økende grad: kjole ÆsholeÅ, kjøpesenter ÆshøpesenterÅ) skrevet
med bare et tegn, mens vi bruker flere forskjellige tegn i ulike
kombinasjoner.
Hadde norsk og nederlandsk blitt **konstruert** utifra prinsippet om "en
lyd - et tegn" hadde vi oppfattet dette som helt naturlig - S med hake over
for "sshh". Men vi kan ikke fri oss fra fortida - dermed er en radikal,
lydnær reform av norsk lite aktuell. Men i det små - og spesielt når det
gjelder fremmedord - pågår det stadig små endringer (chauffeur => sjåfør -
det ble ikke sjåffør fordi Oslo Vest har overtaket språkpolitisk)
>
>En lydnær rettskrivning i engelsk (og fransk) ville skape enorme og
>uoverskuelige problemer, bl.a. på grunn av alle de mange homofoniene -
>altså at ord av ulike betydning og herkomst, uttales likt.
Jasså? "enorme problemer"?? Når vi snakker sammen misforstår vi hverandre
ikke - heller ikke fransk- og engelsktalende. Det er fordi lydene kommer i
en sammenheng som er konstruert slik at vi ikke skal misforstå hverandre
for ofte. Hvis det skjer lager vi nye språkkonstruksjoner for å unngå slike
situasjoner. Derfor er det ikke pga. mulige misforståelser at vi ikke
bruker tegnet å (a med ring) for både "og" og "å". Da ville alle og/å feil
forsvinne. Det er rein og skjær tradisjon - og/å feil er ikke et så stort
problem at vi gjør noe med det - men det har vært foreslått.
I Tron Øgrims skriverier finner en mange forslag til mer lydnær skrivemåte.
Hvorvidt det er et framskritt kan diskuteres, men uforståelig er det ikke.
I tillegg bør nevnes at det er en klar tendens til at man f.eks i
amerikansk-engelsk skriver nite for natt, tru for gjennom, becoz I love you
osv. osv. England er mer preget av aristokrati - dermed er skriftspråket
mer konservativt. Jeg tror at Internett med mange ikke-akademiske
skribenter og en skrivestil med sterkere muntlige trekk enn bøker og aviser
kan framskynde en slik utvikling i retning av lydnære skriveformer av noen
ord i engelsk.
Men historien, den første konstruksjonen, tradisjonene - kan vi ikke bryte
over tvert med, men vi kan endre litt. Det er kampen om slike mindre
endringer som er språkpolitikk. Det er helt umulig å diskutere om noen
språk er mer krøkkete enn andre - det vi kan og må ta stilling til er
forslag om å skrive nite istedenfor night - jeg er for det.
>Av tilsvarende
>grunner har det "innviklede" tegnsystemet i kinesisk vist seg å være mer
>praktisk og håndterlig enn de forsøk som har vært gjort på alfabetisering
>av språket.
Hæ?? Men det kinesiske tegnsystemet kunne vi like godt ha brukt i Norge.
Det er et billedspråk uten forbindelse med talemålet. Det brukes av
personer som overhodet ikke forstår hverandre. Man kan i hovedsak bare lage
et skriftspråk for nogenlunde gjensidig forståelige talespråk (f.eks norsk,
svensk, dansk kunne godt ha hatt et skriftspråk). Den måten du skriver
kinesisk på en datamaskin er nettopp å skrive en fonetisk variant av ditt
språk - et av de mange svært forskjellige språk som blir talt i Kina - og
så oversetter datamaskinen til det felles billedspråket (når den er i tvil
foreslår den flere skrifttegn - og du må velge). Etter min mening er det
igjen det historiske utgangspunktet, de enorme kostnadene ved å skifte
språksystem i Kina som gjør at en ikke har byttet ut billedspråket med
alfabetiseringer av de ulike talte språkene - ikke at billedspråket har
vist seg mer praktisk og håndterlig. Dessuten ville en alfabetisering
**fragmentere** Kina som statsdannelse. (Når det gjelder kinesiske er jeg
egetlig ganske blank - håper jeg ikke er for langt ute på jordet)
>En lydnær rettskrivning i norsk (og dansk) ville i tillegg bli
>ytterst problematisk fordi det (heldigvis?!) ikke finnes noen anerkjent
>norm for hvordan norsk skal uttales...
Åjoda, normalisert bokmål slik det ble snakket på Nationalteateret og
senere i NRK - alt annet er dialekter. Folk fra Oslo Vest får stadig høre
"du som ikke har noen dialekt" - selv på Nordisk Institutt. Når noen sier
"Han snakker dialekt" - oppfatter mange spontant alle andre dialekter enn
normalisert bokmål. Helt tilsvarende er det med "Queens English", fransk,
offisiell tsjekkisk (som nesten bare Vaclac Havel kan snakke). At denne
normen i Norge ikke har en like sterk stilling (undertrykkende posisjon)
rokker ikke ved hovedpoenget. At det de siste tredve åra er blitt lov å
snakke dialekt (til og med i nyheter og værmelding) betyr ikke at ikke Oslo
Vest er ganske dominerende når skrivemåten på nye ord skal bestemmes. Vi
tenker bare ikke over det. Hvorfor har vi forskjell i skriftspråket på "de"
og "dem", på "han" og "ham" - fordi det er det i normalisert talt bokmål.
De fleste norske dialekter har ikke disse fenomenene og de er på vikende
front. Nettopp fordi talemålsnormeringa er svakere i Norge enn i enkelte
andre land. Du ser oftere og oftere "han ga resten til de", "jeg ga avisa
til han" i aviser, artikler, bøker. Det skurrer i mine ører. Jeg kunne
begynne å klage over at "det er rett og slett feil", "skolen har sviktet",
"avisene leser ikke korrektur lenger", "Kjære Jon M, - en ting er at AKP
eier blekka, verre er det at folka dine ikke kan skrive" osv. osv. - Det er
bare så mye annet som er mye viktigere, mer framtidsrettet. Min dialekt er
på vikende front. Synd for meg - bra for de fleste.
Et problem for nynorsk og esperanto er nettopp at det ikke finnes en
geografisk/sosialgruppe som snakker tilnærmet normalisert nynorsk/esperanto
som sitt daglige språk. Dermed kan nynorsk lett bli et komitespråk, det
utvikler seg ikke på samme måte som Oslo Vest språket, eller språket til
det engelske aristokratiet. Offisiell tsjekkisk har det samme problemet. En
professor i tsjekkisk snakker offisiell tsjekkisk i forelesningssalen, men
hvis du stiller et spørsmål etterpå i korridoren snakker han Praha dialekt!
Et helt annet dyr!
Vh
Anders E