Bismo overser at spørsmålet om Bresjnev mot Medjejev, Bjelotserkovski,
Zimin, Haveman, Bahro, Uhl (sosialistiske opposisjonelle Sovjet og
Øst-Europa) er et spørsmål om klassestandpunkt. Så selv om disse "kritikk
som ideologi"-politikerne er forskjellige på mange måter så var/er det folk
som stod på de undertryktes side. De som søkte sannheten, de deltok i en
reell debatt om systemets natur og utviklingslover. De er "våre" folk.
Bresjnev og hans ideologer derimot, er representerer den byråkratiske
herskerklassen, eller hur?
Spørsmålet blir da om Stalin var den første/største lederen for denne nye
klassen. Jeg mener at den som studerer Stalin-perioden vil se at
overgrepene, feil som sosialfascismeteorien, den hemmelige avtalen med
Hitler osv. best lar seg forklare ved at Stalin representerer en slik ny
klasse. De kan vanskelig forklares som et misforstått forsøk på å forsvare
arbeiderklassens, bøndenes og de undertrykte folkenes interesser. Til det
er overgrpene for mange, historieforfalskninga for gjennomført osv. osv.
Men dette må en avgjøre ved konkrete, historiske studier av denne
komplekse, motsetningsfylte overgangen fra Oktoberdagenes demokrati til
Moskvaprosesser og ettpartistat.
Dette er ikke spørsmål om at vi slår deg i hodet med bøker du burde ha
lest. Du har til dags dato ikke pekt på en bok som vi burde lese og som
eventuelt tilbakeviser vår konkrete argumentasjon.
Bismo - du sprer fortsatt de klassiske løgnene som at Håkon Meyer var
trotskist. Kort sagt - du forholder deg i altfor liten grad til fakta.
Det er rett og slett så enkelt at pro-stalinisme, i likhet med
pro-Bresjenevisme er vanskelig å argumentere for.
Uten å studere disse spørsmålene, uten å søke til den kritiske, marxistiske
litteraturen om Stalin kommer man selvsagt ingen vei i debatten. Man kan
ikke diskutere kvinneundertrykkingas opprinnelse, eller marxistisk økonomi
med folk som ikke har lest den vitenskapelige litteraturen på feltet - og
som på toppen av de hele er fornærmet fordi de blir anbefalt sentrale verk
på feltet. Som Mao helt korrekt sa: Du må gjøre undersøkelser ellers prater
du bare tull.
Bismo prøver å gjøre kritikken av Stalin og Mao til en ideologi, til en
tankemessig moteretning, men her tar han feil. Generasjon etter generasjon
av kommunister har forsøkt å forene støtte til Stalin og Mao med marxismen,
men funnet det umulig i lengden. Alle de gamle kominternpartiene har vært
igjennom dette - den ene bølgen av "kjettere" etter den andre, produsert av
tvangskollektivisering, Moskvaprosesser, vinterkriger, Slansky-prosesser,
Berlin 53, Ungarn 56, den avskyelige personkultusen, ensrettinga av
litteratur og kunst...
Vi i de nye vestelige maoistpartiene har også blitt dissidenter i bølger -
noen pga. Lin Piao, andre pga. personkultusen, eller fire revurderinger av
Deng, eller oppgjøret med firerbanden, eller revurdering Jugoslavia fra det
"fascistiske diktaturet Jugoslavia" til en sosialistisk model. Noen måtte
få Tien An-men i fleisen før de våkna. Men etter en av oss fikk nok,
skjønte at det var en grunnleggende motsetning mellom en levende marxisme
og byråkratiets marxistiske fraseologi.
Derfor bør det ringe adskillige varselklokker når man begynner å bli lett
anti-intelektuell ("hvorfor skal jeg lese bøker som knapt finnes i et
tosiffret antall i Norge"). Slike mentale beskyttelses mekanismer har lite
med Marx vitenskapelge metode å gjøre. Når andres argumenter (bøker) blir
farlige er det fare på ferde.
Debatten om Stalin og Mao er spørsmål om klassestandpunkt - da er det ikke
snakk om å bli "rundere i kantene". Da er det spørsmål om å stå de
undertryktes - ikke de herskendes side.
Vennlig hilsen - i all hast
Anders Ekeland