Jævlig gøy at vi spiller ping pong med Kjell Moen.
Dersom du ikke forstår vitsen med med å erobre NKP, så vil jeg utfordre
deg, Anders Ekeland, her på vår/sommer KK-forum å presentere en annen
strategi. Jeg tror vi er enige om målet. Dagens norske befolkning trenger å
bli meddelt ett og annet om moderne kulturhistorie, få satt tingene mer i
perspektiv, slik at de ikke tar ut frustrasjonene på uskyldige folk,
innvandrere og anderledes tenkende. Folk må få svar på endel spørsmål de
sliter med, verden må få navn, sosialismen må opp og fram og folk må få
bekreftet at de virkelig betyr noe som politiske medborgere, at de ikke
bare er konsumenter i et historisk og geografisk vakuum, men autonome
individer på en klode i rivende teknologisk, økonomisk og sosial utvikling.
Dette er målet, slik jeg ser det, og i realiseringen av dette målet står
selvfølgelig universitetet i en nøkkelposisjon. Det er ved universitetet
det må begynne, det er her det må skje, og det skjer den dag idag for de
som har øyer til å se med.
Men kanskje Ekeland ikke deler dette målet. Kanskje Ekeland henger fast i
en vulgærmarxistisk utopi om det planmessige og ordnede samfunn hvor alle
brikker er på plass, alt går militært og skikkelig for seg, og vi slipper
all denne uroen som følger med det å være menneske. Denne utopien har lite
eller ingenting med den reelt eksisterende sosialismen å gjøre, jeg mener
den er en del av den borgelige overbygning som Marx, Engels og Lenin hadde
sitt svare strev med å avdekke i verk som Anti-Duhring og
Venstreradikalismen- kommunismens barnesykdom.
Men dersom Ekeland deler mitt mer realistiske og høyst nødvendige mål, som
forsåvidt også kan sees som det samme som verdikommisjonen er opprettet
for, om enn på litt mer dypere marxist-leninistiske premisser, ja da må
Ekeland kunne gjøre rede for en bedre måte å realisere dette målet på, enn
min måte som er å gå inn og forsøke å erobre NKP. NKP er og blir norsk
histories forankring til den henrivende sosiale og intellektuelle
utviklingen som fant sted under den reelt eksisterende sosialismen. At det
under sterk slitasje fra de norsk-amerikanske kapitalistiske stormer under
den kalde krigen etter hvert rustet inn og ble nærmest ubrukelig forandrer
ikke på realitetene. `Det 75 år gamle NKP`s helt unike rolle i norsk
historie står ved lag og bare venter på å bli vekket til live igjen.
Jeg har nylig lest Harald Berntsens bok "Det lange friminuttet" med åpenhet
og stor interesse, særlig det han skriver om NKP. Jeg forstår godt hvorfor
NKP på 60,- og 70-tallet ble oversett, de levde et muldvarpliv og holdt
seg for seg selv og støttet Sovjetunionens linje om en fredelig
sameksistens, noe som virket passiviserende på ungdom som ville gjøre noe
her og nå, mens USA spredte napalm over Vietnam og Allende ble styrtet. Fra
Sovjetunionens side ble dette betraktet som vestens siste krampetrekninger,
blant vestens unge som kapitalens fremtogsmars. På den måten harmonerte
ikke NKP`s perspektiv med emosjonene til vestlige unge samfunnsengasjerte
mennesker, de ble sett på som foreldete skrullinger, og til og med som
støttespillere for kapitalen; ergo Sovjetunionen som et statskapitalistisk
samfunn.
Men saken er at situasjonen er drastisk forandret idag, Ekeland. Jeg vil
påstå at det har skjedd en forskyvning av emosjonene blant vestlige, unge
og samfunnskritiske mennesker som gjør at det idag er Sovjetunionens
outlook som harmonerer bedre, mens 60,- og 70-tallets venstreradikalisme er
på vei ut. Det går for langt her å komme inn på hva denne forskyvningen
skyldes.
Derfor Ekeland så ruger NKP idag på en potensiell masseopplsutning, en
oppslutning som til forskjell fra AP/SF/AKP/RV`s oppslutning ikke vil bli
et blaff over noen tiaår, men som bærer i seg kimen til det virkelig
moderne Norge, hvor mange av dagens tåpelige misforståelser og komplekser
er ryddet av veien og samfunnet er innstilt på økonomisk, vitenskaplig og
sosial vekst. Kanskje en skremmende tanke for noen, men fremtiden er
skremmende, det har den alltid vært, men akk så spennende.
vennlig hilsen våryr Sigurd Lydersen