Re: Multikulturell religion

Mathias Bismo (bismo@online.no)
Tue, 19 May 1998 16:36:14 GMT

>
>Kommunisme har òg vanvidd i portofølgjen òg er slik ein form for
>religion. Humanetikarar er òg av dei di mest fundamentale med stor
>intoleranse for andre meiningar.
>
Som jeg forklarte i mitt svar til Alf H Lund, er det en forskjell på
religion og politisk ideologi. Men jeg skal selvsagt ikke benekte at
kommunismen som mange har fungert som religion, i forhold til det
store lysende Sovjetunionen, Kina eller Cuba. Den samme kritikken kan
man anføre mot humanetikere. Jeg reagerte selv på det da jeg i min tid
sto til borgerlig konfirmasjon. Man var veldig glad i å kritisere
kristendommen, mens andre religioner bare ble kritisert med harelabb.
Nå kan dette selvfølgelig forsvares med henblikk på den kristelige
ideologien som dominerer i samfunnet ellers (bodna, familiverdier, nei
til homofili, leve Israel og andre standpunkter som fremføres av vår
guddommelige regjering).
>
>På sitt beste anerkjenner
>kristendommen vantro i høg grad, i motsetnad til islam der parolen er
>"dræb de vantro".
>
Kristendommen på sitt beste, ja. Men i for eksempel verdens mest
folkerike stat med muslimsk flertall, er det riktignok påbudt å tro på
Gud, men man kan velge mellom Allah, Vishnu og den kristen guden.
Kristne i Palestina kjemper side om side med muslimene. Saken er at
man kan trekke det meste man vil ut av en religiøs bok, både Koranen,
Bibelen, Ghitaen eller hva det skulle være. Det er bra de fleste
kristne har valgt de beste sidene av Bibelen, men det går ikke på
religionen som sådan.
>
>Ateistar kan òg få eit forskrudd bilete av seg sjøl og sin eigen
>omnipotens.
>
Enig, et standpunkt må begrunnes.
>
>Det er for drygt å samanlikne haugianarane med islamske
>fundamentalistar i Algerie. Hauge er elles av dei mest interessante
>nordmenn å studera. Alexander Kielland som var svært kritisk til
>religion og som saman med Arne Garborg dreiv polimikk mot religion,
>hadde enorm respekt for Hauge og nemnde han av dei største menn i
>norsk historie. Og det var han.. Husk at då var landet eit av dei
>karrigaste i Europa og industrireisinga Hauge stod bak er
>imponerande. Lekmannsrørsla var òg kamp for ytringsfridom og gav
>sjølvtillit til lekfolket. Det må vi ikkje gløyme.
>
>Hauge er elles den i landet som er
>straffa hardast med sju år i einecelle (i jarn og bolt) berre for å
>trossa privilegiane til dei geistlege, å lesa frå bibelen. Hauge
>var ein sann revolusjonær.
>
Det er selvsagt en stor forskjell på Hauge og for eksempel Ayatollah
Khomeini. Hauge var for eksempel aldri en statsleder. Det er
imidlertid en likhet på et annet plan. På samme måte som Hauge sto
Khomeini frem som en samfunnsforbedrer. Han lovet gull og grønne
skoger i forhold til sjaens styre. Dermed stolte man på ham. Og i og
med at man stolte på Khomeini i verdslige spørsmål, ble det også
temmelig enkelt å stole på ham også i religiøse spørsmål. Den som har
et bra jordisk program, bør også ha et bra himmelsk program.

I likhet med haugianerne, er også islamske fundamentalistbevegelser
grasrotbevegelser. Men det er ofte en forskjell fra agitasjon til
makt. Jeg hevder ikke at Hauge nødvendigvis måtte utvikle seg til en
Khomeini, men det kan heller ikke avvises uten videre. Jeg mener det
faktisk er interessant å se på enkeltkomponentene og undersøke hva de
betyr i helhetsbildet. Og det er en del felles aspekter ved
haugianerne ( eller lofthusbevegelsene eller Maran Ata for den saks
skyld) og islamske fundamentalistbevegelser, både i forhold til
sosiale krav, og i forhold til hva de representerer i det store og
hele.
>
>Eg er ikkje samd med deg i dette. Eg ser nok kristendommen som
>ein tryggare garantist for ytringsfridom òg demokrati enn dei andre
>religionar du nemner.
>
Inn under en religion kan mange synspunkter i henhold til frihet gå.
Ghandi var for eksempel hindu, og slett ikke for å svekke folks
frihet. Kristendommen har historisk sett en heller mørk historie, som
like fullt ut var kristendom. Og det var først i og med
nedprioriteringen av religionen at friheten styrktes i den vestlige
kristne verden. Det er dermed nærliggende å tro at det var andre
drivkrefter enn kristendommen som sådan som skapte friheten. Man skal
også huske at kristendommen i nyere tid har sine svin på skogen.
Hitler, Mussolini, Franco, regimene i Portugal og Hellas - alle var
bygget på kristendommen i det religiøse aspektet. Slik kan man komme
med eksempler som underbygger både det ene og det andre. Men jeg tror
ikke at det var religionen som la grunnlaget for dagens borgerlige
frihet i vest.
>
>Nå påpeika eg at intellektuelle tolerer mykje av islam som dei aldri
>ville tolt av norsk lekrørsle som er lågmålet for dei. Det vitnar
>ikkje om likeverd. Kampen for mllimeterrettferd væpnar til etnisk
>krig verda over i dag. Ingen vert samde kva som er rettferd.
>
>Likeverd tyder for meg at nordmenn er av ulik farge men deler same
>kultur og ansvar. Dei som krev norsk statsborgarskap, punktum , og
>kjenner ingen forpliktelsar utover bør aldri få samme rettar i
>landet. Utan lojalitet til landet må du stengjast ute frå mange
>stillingar. Det finst 13000 adopterte koreabarn i Norge og Kjuus er
>nokså åleine om å "kastrera" dei. Dei er nordmenn så godt som nokon.
>
>Imanar og mullahar må elles tole ytringsfridom og og open kritikk
>utan å ty til rasisme-skuldingar, det er eit minimum å forlange.
>Tykkjer du ikkje det.
>
Jeg er enig i at vi må unngå "omvendt rasisme". Men det er faktisk et
marginalt problem i forhold til rasismen som spres i Norge i dag.
Enig?

Jeg er derimot litt uenig når du sier at vi alle må dele samme kultur.
Jeg deler ikke min kultur med så forferdelig mange i dagens Norge. Jeg
mener vi bør akseptere en størst mulig pluralisme i dagens samfunn, så
lenge denne pluralismen ikke går på bekostning av andre. Folk må få
lov til å tro på Gud, Vishnu, Zarathustra eller hvem de vil, så lenge
de ikke opphever seg til å bli sjåvenistisk i forhold til det - og det
gjelder enten det er en eller annen fanatisk immam eller Børre
Knudsen.
>
>Den individualisme og pluralisme som endar i eit mini-FN er eg i mot
>av nasjonale og tryggleigsgrunnar. Den arven forfedrane har gitt oss
>med nasjonal einskap tryggleig, ytringdfridom og demokrati er større
>enn vi tru. Dei "multikulturelle" politikarar på venstresida (i SV?)
>må stå ope fram med sine mål. Det gjer dei ikkje nå.
>
Her er jeg direkte uenig. Dersom vi ikke skal tolerere pluralisme, må
vi gå til ganske drastiske tiltak. Da må vi i praksis nekte mange av
de godene vi har oppnådd i dag - enten det gjelder Coca Cola-kultur
eller de nordmennene som faktisk vender om til islam. Vi må også
stenge grensene for folk som risikerer å bli skutt når de drar tilbake
igjen.

Pluralisme er ikke et mål i seg selv, men en konstantering av dagens
virkelighet, en virkelighet som ikke kan endres uten å ty til midler
som nettopp svekker demokratiet og ytringsfrihet.

---
Mathias