I likhet med haugianerne, er også islamske fundamentalistbevegelser
grasrotbevegelser. Men det er ofte en forskjell fra agitasjon til
makt. Jeg hevder ikke at Hauge nødvendigvis måtte utvikle seg til en
Khomeini, men det kan heller ikke avvises uten videre. Jeg mener det
faktisk er interessant å se på enkeltkomponentene og undersøke hva de
betyr i helhetsbildet. Og det er en del felles aspekter ved
haugianerne ( eller lofthusbevegelsene eller Maran Ata for den saks
skyld) og islamske fundamentalistbevegelser, både i forhold til
sosiale krav, og i forhold til hva de representerer i det store og
hele.
>
>Eg er ikkje samd med deg i dette. Eg ser nok kristendommen som
>ein tryggare garantist for ytringsfridom òg demokrati enn dei andre
>religionar du nemner.
>
Inn under en religion kan mange synspunkter i henhold til frihet gå.
Ghandi var for eksempel hindu, og slett ikke for å svekke folks
frihet. Kristendommen har historisk sett en heller mørk historie, som
like fullt ut var kristendom. Og det var først i og med
nedprioriteringen av religionen at friheten styrktes i den vestlige
kristne verden. Det er dermed nærliggende å tro at det var andre
drivkrefter enn kristendommen som sådan som skapte friheten. Man skal
også huske at kristendommen i nyere tid har sine svin på skogen.
Hitler, Mussolini, Franco, regimene i Portugal og Hellas - alle var
bygget på kristendommen i det religiøse aspektet. Slik kan man komme
med eksempler som underbygger både det ene og det andre. Men jeg tror
ikke at det var religionen som la grunnlaget for dagens borgerlige
frihet i vest.
>
>Nå påpeika eg at intellektuelle tolerer mykje av islam som dei aldri
>ville tolt av norsk lekrørsle som er lågmålet for dei. Det vitnar
>ikkje om likeverd. Kampen for mllimeterrettferd væpnar til etnisk
>krig verda over i dag. Ingen vert samde kva som er rettferd.
>
>Likeverd tyder for meg at nordmenn er av ulik farge men deler same
>kultur og ansvar. Dei som krev norsk statsborgarskap, punktum , og
>kjenner ingen forpliktelsar utover bør aldri få samme rettar i
>landet. Utan lojalitet til landet må du stengjast ute frå mange
>stillingar. Det finst 13000 adopterte koreabarn i Norge og Kjuus er
>nokså åleine om å "kastrera" dei. Dei er nordmenn så godt som nokon.
>
>Imanar og mullahar må elles tole ytringsfridom og og open kritikk
>utan å ty til rasisme-skuldingar, det er eit minimum å forlange.
>Tykkjer du ikkje det.
>
Jeg er enig i at vi må unngå "omvendt rasisme". Men det er faktisk et
marginalt problem i forhold til rasismen som spres i Norge i dag.
Enig?
Jeg er derimot litt uenig når du sier at vi alle må dele samme kultur.
Jeg deler ikke min kultur med så forferdelig mange i dagens Norge. Jeg
mener vi bør akseptere en størst mulig pluralisme i dagens samfunn, så
lenge denne pluralismen ikke går på bekostning av andre. Folk må få
lov til å tro på Gud, Vishnu, Zarathustra eller hvem de vil, så lenge
de ikke opphever seg til å bli sjåvenistisk i forhold til det - og det
gjelder enten det er en eller annen fanatisk immam eller Børre
Knudsen.
>
>Den individualisme og pluralisme som endar i eit mini-FN er eg i mot
>av nasjonale og tryggleigsgrunnar. Den arven forfedrane har gitt oss
>med nasjonal einskap tryggleig, ytringdfridom og demokrati er større
>enn vi tru. Dei "multikulturelle" politikarar på venstresida (i SV?)
>må stå ope fram med sine mål. Det gjer dei ikkje nå.
>
Her er jeg direkte uenig. Dersom vi ikke skal tolerere pluralisme, må
vi gå til ganske drastiske tiltak. Da må vi i praksis nekte mange av
de godene vi har oppnådd i dag - enten det gjelder Coca Cola-kultur
eller de nordmennene som faktisk vender om til islam. Vi må også
stenge grensene for folk som risikerer å bli skutt når de drar tilbake
igjen.
Pluralisme er ikke et mål i seg selv, men en konstantering av dagens
virkelighet, en virkelighet som ikke kan endres uten å ty til midler
som nettopp svekker demokratiet og ytringsfrihet.
--- Mathias