Når det konkret gjelder marxismen, som jeg holder meg til, er det
resultatet av langvarige studier av samfunnets mekanismer. Det er på
disse studiene teorien for samfunnsforandring er skapt. Marxismen er
den eneste politiske ideologien (såvidt meg bekjent) som baserer seg
på vitenskap i denne forstand. Visst er marxismen menneskeskapt, men
den er også skapt for å oppheves.
>
>Religion som løsning på verdens problemer er en blindvei, ifølge Bismo.
>Den er ikke alene om å være det. Ethvert syn og enhver ideologi som
>forsøker å innskrenke den alminnelige åndelige frihet, eller søker å
>frigjøre mennesket kun i materiell forstand, utgjør blindveier, eller som
>det mer presist heter på engelsk: Dead ends.
>
Jeg er forsåvidt enig i dette, men jeg regner med at Lund her sikter
til marxismen, og der må jeg si meg uenig. I motsetning til andre
politiske retninger, legger marxismen massenes aktivitet til grunn.
Det er menneskene som skal utvikle seg selv, både i materiell og
åndelig forstand. Det stemmer også at marxismen ikke har lagt mye vekt
på det åndelige aspektet, men det betyr ikke at marxismen ikke har noe
åndelig aspekt.
>
>Ad 3)
>(klipp) Dersom man aksepterer behovet for et folkets opium ubetinget,
>> kan man arbeide for en kvalitativ begrensning, men uten å bli
>> sjåvenistisk. Man kan gå inn for å forby religiøs forkynnelse, og
>> gjøre religionen til en privatsak, og menigheten noe man selv må
>> oppsøke, slik det visstnok skal være i Kina.
>(klipp)
>
>Etter min mening kan man like gjerne forsøke å forby politisk agitasjon.
>Håpløst. La folk tro hva de vil, og la ingen hindre hverandre. Respekt for
>andre er nøkkelordet. Selv om man er grunnleggende uenig i et annet
>standpunkt, har man ingen grunn til å tilintetgjøre den som fremmer det.
>Dersom det er et bud i en tro som sier "ødelegg!", er andre folk nødt til,
>i den grad det er mulig, å stoppe dem som tar slike bud bokstavelig.
>
Spørsmålet blir hva denne åpenheten betyr i praksis (husk
glasnost...). Religiøse bevegelser har en stor apell, fordi de lover
ting hinsides dette livet, alt man må gjøre er å tro, eventuelt be fem
ganger daglig. Politisk virksomhet krever imidlertid noe av deg som
menneske.
Men jeg vil ikke ta stilling til hvorvidt religiøs og/eller politisk
agitasjon bør forbys. I dag tror jeg det er dumt, men det er alltid et
spørsmål relativt i forhold til situasjonen. Er du eksempelvis mot pgf.
135a i straffeloven?
--- Mathias